Da jeg gikk hjem, gikk jeg forbi et epletre med nesten modne epler. Jeg husket barndommens smak av eplekart bare ved å se dem, men likevel måtte jeg smake....
Rognebæra henger høyt i år, også, og jeg antar at de er sure. De smakte jeg ikke på.
De bjørnebæra som har fått mest sol, er modne. Og søte, søte.
Og jeg tenker at jeg er heldig, som så alle de fine tingene, og fikk smake både surt og søtt på den fine veien hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar