Å se på trær...

.


Jeg liker å se på trær når jeg går tur. Jeg liker å se på krokete, rare trær som står der og ser ut som om de når som helst skal strekke ut armene sine og fange den som går forbi. Jeg liker å se på lange, tynne trær som bøyer seg i vinden, av og til ser det ut som om de gjør alt for å unngå å bli truffet av andre, de nærmest danser til siden når noe truer. Men de knekker ikke.

Jeg liker veldig godt å se på trær som har vokst sammen, som slynger seg i hverandre, og gir hverandre støtte. Jeg blir rolig av å se sånne trær, det går an, tenker jeg, det går an å være sammen med noen lenge, og fortsatt være sin helt egen.

Jeg liker å se trær det bor noen i, der ekorn løper opp og ned langs stammen, og der hakkespetten lager hull. Ekornføttene tipper jeg bare kiler litt langs stammen på en hyggelig måte, men det er sikkert ikke veldig deilig for treet at hakkespetten lager alle disse hullene, men så er det ikke sikkert at det er så deilig for hakkespetten heller, og på et litt masochistisk vis tenker jeg at de er til gjensidig nytte og glede for hverandre.

Det er fint å se gamle trær som har falt også, som er i ferd med å forsvinne. Nei, ikke forsvinne, bli noe annet, bli til skogbunn, og mens de blir det, er de hjem og hjemmested for fugler og småkryp.

Jeg liker å se på de bittesmå trærne i hagen min, de som har fått en slags små bur rundt seg sånn at naboens hunder eller barn ikke skal leke dem i stykker, de bittesmå trærne som blir pleiet av en optimist som en gang håper å ligge i en hengekøye der, mellom de små trærne som har blitt store.

Jeg liker å høre på løvet, enten fordi det rasler i vinden om sommeren, eller fordi jeg hører at det faller om høsten. Jeg liker å se de nakne trærne om høsten, se hvilke veier greinene strekker seg, og formene som dannes mellom dem. De ser ut som tegninger, og jeg vil ha dem med hjem.

Og av og til, når man ser nøye på trær, kan man se at de stirrer tilbake - det er øyne på stammene. Og jeg vet at ikke trær kan tenke, men jeg leker at de kan det, og jeg tenker litt på hva trærne tenker når de ser på oss som går forbi. Jeg er ikke overbevist om at de er fascinerte av hvor flotte vi er å følge med på...
.