Noen ganger vil jeg ha høner i hagen

.

En gang hadde jeg lyst til å ha høner i hagen. Heldigvis kom jeg på at jeg er redd for høner før jeg rakk å skaffe noen. Jeg synes høner ser litt skumle ut, det er noe ondt i blikkene deres.

OK, jeg trur ikke jeg hadde blitt alvorlig skada av en høne, hvis den ikke hadde kommet til å hakke meg i øyet, eller noe, men jeg tror at jeg ville grua meg til å hente egg. Og da er det ikke noen særlig vits i å ha høner.

Og hadde jeg hatt høner, hadde de helt sikkert hatt navn. Jeg bor i et hus der til og med edderkopper risikerer å få navn hvis de er her en stund. Og dyr med navn, er det vanskelig å spise opp. Jeg ville sikkert endt opp med skikkelig gamle høner, som ikke la egg mer, og som burde vært spist for mange år siden. De ville sikkert hatt en god pensjonisttilværelse, der de trippa rundt, Greta og Henny. Og jeg ville vært redd for dem. Jeg tror nemlig ikke at gamle, demente høner er snillere enn unge.

På avstand synes jeg høner ser ganske hyggelige ut, og av og til, i små blaff, tenker jeg fortsatt at det hadde vært hyggelig å ha noen i hagen. Så kommer jeg på at jeg er redd, og at reven bor her, den også.

Da jeg var på ferie i Tyrkia, var det hyggelig å se hønene tusle rundt i veien. Og siden så mange høner som gikk løs, og ikke ene eneste som lå flat i veien, regner jeg med at de klarer seg ganske godt selv. Ikke så de så skumle ut, heller. Det var nesten sånn at jeg fikk ekstra lyst på høner i hagen. Men hver natt begynte hanen å gale kvart over tre. Da fikk jeg mer lyst på coq au vin...
.