torsdag 30. september 2010

Katteblogging 1

.
Dette er Pandapus. Egentlig har hun ikke noe navn, hun kom til oss da hun var voksen, og sa ikke hva hun het. Ikke er det så mange lyder i henne heller, hun hilser når hun kommer hjem, og  piper hvis hun har vondt noe sted. Av og til kaller vi henne bare Katt, Dronninga, eller Sjefen over alle sjefer. Men etter at en katt til flytta inn hos oss, har vi behov for et litt mer permanent navn på henne, så nå, etter snart ti år, kaller vi henne Panda. Vi tror ikke hun har behov for et navn, hun tenker nok at hun fortsatt er rettmessig hersker over verden.



Dette er Hroar. Han kom bare han også, men da vi spurte hva han het, svarte han med noe som, men litt velvilje, kan tolkes som Hroar. I motsetning til Pandapus, som er en stille katt, kommer det mange lyder fra Hroar. Han majuer, snorker og maler. I motsetning til Pandapus, er han også en sosial katt, med en litt enklere personlighet, på mer enn en måte.


Plutselig har dyrelivet i huset endret seg - vi har gått fra å være en enkattsfamilie til å ha to, og vi har ingen rotter lenger. Det er forøvrig ingen sammenheng mellom de to tingene - Bob Marley og Bob Dylan døde stille og rolig i buret sitt med noen ukers mellomrom - av alderdom.
.

3 kommentarer:

  1. Nydelige katter med en eier som gir dem nydelige beskrivelser.
    Jeg har også en katt som ikke var planlagt. Den kom en novemberdag for 3 år siden, fordi noen fant henne utsulta og utmagra ved jernbanelinja nær Papyrus Fabrikker på hjemstedet mitt. Da var hun halvvoksen. Etter hvert ble hun en like stor personlighet som mine tidligere to hunnkatter. Jeg kalte henne Pyrus etter fabrikken.
    Hun burde forresten få et diplom snart, for alle musene hun har tatt i nabolaget. Og i år er det smågnagerår her på Østlandet. Flinke Pyrusen min!
    Katter er det beste jeg veit å ha i huset av dyr. Men jeg har ikke hatt rotter da.

    SvarSlett
  2. Jeg har alltid hatt katt, og etterhvert har jeg kommet til at jeg liker de uplanlagte best. Des om kommer med de store personlighetene sine og velger å bosette seg akkurat her.
    Musediplom synes jeg er en innmari god idé, forresten. Bare ordet får det til å spinne rundt i hodet mitt.

    Forøvrig er rotter å anbefale om man først skal ha dyr i bur - de er kvikke og hyggelige dyr, som man faktisk får kontakt med, i motsetning til for eksempel hamstere som bare spiser, sover og springer i hjul...

    SvarSlett
  3. Jeg har også hatt katt alltid. I det minste siden åttitallet starta og jeg selv starta på voksenlivet. Etter hvert kom barna mine også, og i kjølevannet av dem fulgte fisker, hamstere og hund. Og mange somre har vi passet en del skilpadder, kaniner og tidvis fugl, hund og pinnedyr (!). Det har altså vært en del dyr i mitt liv, og av alle troner kattene jeg har hatt høyest. Fordi katter er avslappede, selvstendige, selskapelige og vakre, og fordi jeg setter pris på å ha dyr som setter agenda for sine egne dager. Akkurat nå er min Pyrus klengekatt. Hun prøver å fortrenge lap-topen fra fanget mitt til fordel for seg selv, og jeg regner med at hun vil lykkes.

    Blir forresten morsomt å se om ideen om kattediplom blir virkelighet en dag da!

    SvarSlett