Tomater i november

.

I lurvehagen er det gjenglemte tomater, de som ikke ble høsta bare for å bli spist, eller for å bli til chutney.

Ja, for det er helt sant at husmorgenet kikka fram, og tvang meg til å lage chutney av noe av tomatoverskuddet. Genet la seg fort på plass igjen, et godt gjemt sted, etterpå, men i alle fall står det flere glass med chutney i mitt kjøkkenskap.

Gartnergenet har jeg imidlertid ikke sett noe til. Tomatplantene står visne og stusslige, og roper etter noen som kan rydde dem bort. Foreløpig later jeg som om jeg ikke hører det.

Det synes i alle fall rådyra er bra, i dag kom det en bukk og forsynte seg av de visne tomatene.

Så altså, jeg er kanskje rotete, men jeg er i alle fall snill mot dyr...
.

Skilt

.

Hva betyr det egentlig, dette skiltet med pil på?
Er det bestemte gå-regler for damer med barn?
Hva betyr pila?

Jeg var i alle fall glad for at jeg ikke hadde noe barn med, så gjorde jeg ikke noe feil, i alle fall.
Eller kanskje jeg gjorde det, siden jeg leide på en som er større enn meg...
.

Hel ved

.

OK. Jeg har visst det en stund, at det ville bli umulig å late som om det fortsatt var varmt, i alle fall sånn passe varmt, og at det var lenge til vinteren.

Det er fortsatt mulig å leve i fornektelse, og tenke at det er lenge til vinteren, men det er ikke lenger mulig å late som om det er varmt. Det er kaldt og gufsete. Ute og inne.

Heldigvis er det mulig å gjøre noe med temperaturen inne. Det er på tide å bære ved inn i huset, sånn at jeg kan bli varm av de samme trærne som varmet mannen min da han hugget dem opp tidligere.

Og noen er fornøyde. Kattene ligger foran ovnen, og ser ut som om de er i ferd med å synke inn i en dvalelignende tilstand, sånn som bare katter kan gjøre det.

Og jeg tenker at i mitt neste liv vil jeg bli en katt. Og bo hos en mann som er flink til å hugge ved...
.

Jeg vil ha en geit

.

Jeg har stor hage, med mye gress. Og siden de dyrene som bor her, er ubrukelige når det kommer til gressklipping, ønsker jeg meg en geit.

En snill og sulten geit, som kan gå rundt og gjøre det geiter gjør. På hele plenen. Så ofte den vil.

Nå er jeg bittelitte grann redd for geiter, de har jo tross alt horn, men det kan jo hende jeg kan venne meg til den. Eller at jeg kan tove en slags myk hornhatt i ull, sånn at det ikke gjør vondt når den stanger. Men da blir den kanskje sur, og stanger enda mer, eller flau og trist, sånn at den ikke orker å spise.

OK, jeg vil kanskje ikke ha geit, likevel. Det funker tross alt godt med en mann med gressklipper, også... 
.

Undrer meg på hva jeg får se...

.

... over de høye fjelle....

Det er vakkert, det lange, rare landet mitt. Og jeg skjønner hvorfor diktere har stoppet opp og nesten mistet pusten av fjell og daler...

.

Edderkoppbesøk og lat katt

.

I gamle hus bor det gamle edderkopper. Eller, i alle fall store edderkopper. Sånn som denne, som spankulerte forbi på gulvet.


Og, hallo! Det er sånne ting jeg har katt til, å fange ubudne gjester som tar seg til rette.

Akkurat det tar Hroar med knusende ro. Han kastet et blikk på edderkoppen, rørte den forsiktig med poten, skvatt, og trakk seg tilbake.

Og der ligger han i trappa, og tar livet med knusende ro.
Og edderkoppene leder en - null over Hroar.

.

Ikke alt bør spises...

.

OK, det er sikkert menneskemat, det ser bare ikke sånn ut.

Dette er noe av det man risikerer å få på en ellers hyggelig frokostrestaurant i Berlin, hvis man er bråtøff og sier at man liker alt...

Hvordan jeg kunne finne på å si at jeg liker alt, er en annen sak. Det gjør jeg slettes ikke.

Og til de som sier at all mat er god: dere har ikke smakt denne pølsa...
.