Undrer meg på hva jeg får se...

.

... over de høye fjelle....

Det er vakkert, det lange, rare landet mitt. Og jeg skjønner hvorfor diktere har stoppet opp og nesten mistet pusten av fjell og daler...

.

Edderkoppbesøk og lat katt

.

I gamle hus bor det gamle edderkopper. Eller, i alle fall store edderkopper. Sånn som denne, som spankulerte forbi på gulvet.


Og, hallo! Det er sånne ting jeg har katt til, å fange ubudne gjester som tar seg til rette.

Akkurat det tar Hroar med knusende ro. Han kastet et blikk på edderkoppen, rørte den forsiktig med poten, skvatt, og trakk seg tilbake.

Og der ligger han i trappa, og tar livet med knusende ro.
Og edderkoppene leder en - null over Hroar.

.

Ikke alt bør spises...

.

OK, det er sikkert menneskemat, det ser bare ikke sånn ut.

Dette er noe av det man risikerer å få på en ellers hyggelig frokostrestaurant i Berlin, hvis man er bråtøff og sier at man liker alt...

Hvordan jeg kunne finne på å si at jeg liker alt, er en annen sak. Det gjør jeg slettes ikke.

Og til de som sier at all mat er god: dere har ikke smakt denne pølsa...
.

Humlefest

.

I hagen min vokser det lavendel. En hel liten hekk, faktisk, og jeg har laga den sjøl. Jeg tok stiklinger av en gammel, sliten lavendelplante, og vips, mange nye. Trives gjør de, også.

Trives gjør også humlene. De har fest hver dag, så lenge lavendelen blomstrer. De brummer rundt, og ser ut som om de er i ferd med å fly hverandre ned rett som det er.

Hadde jeg vært insekt, hadde jeg sikkert vært humle. Liten, rund og dårlig til å fly....


.

Den fine veien hjem

.

Noen ganger ser det ut som om jeg er på vei inn i et eventyr når jeg går hjem.

Solstrålene lager fine mønstre på veien, når de presser seg gjennom det tette bladverket. Solkunst, tenker jeg det er.

Det er forresten ikke bare veien som slynger seg. Det som heter ugress når det er i hagen min, er fine blomster når det vokser i veikanten...
.

Ubudt gjest på kjøkkenet

.

OK, jeg liker å ha gjester. Jeg pleier ikke å kaste dem ut, og jeg pleier i alle fall ikke å knuse dem.

Men når digre edderkopper kommer på besøk, er jeg ikke veldig fornøyd. Det er greit at det finnes edderkopper i verden, men de trenger ikke å se på meg når jeg vasker opp....

Og nei, jeg knuste ikke denne gjesten, heller. Det trengte jeg ikke. Pandapus var heller ikke fornøyd med inntrengeren. Eller, forresten, kanskje. Hun spiste ham, i alle fall...
.

Å gå av seg..... buksa

.

OK, at man kan gå av seg skoa, det kan jeg skjønne.
Men buksa? Det virker ganske mye vanskeligere.

Umulig er det imidlertid ikke, beviset så jeg på gata i Berlin tidligere i sommer.
Og jeg tenker at det er mulig noen fikk et forklaringsproblem da han kom hjem...
.