Ceci n'est pas une pipe

.


Dette er ingen pipe - det er et bilde av en. Og det blir vi minnet på av Magritte, selv om vi egentlig vet det hele tiden: bilde og objekt er ikke det samme. Man kan for eksempel ikke røyke et bilde av en pipe.

Jeg synes piper er fine å se på og gode å holde i, og da mener jeg virkelige piper. Bilder av piper interesserer meg ikke så mye. Jeg synes piper er så gode å holde i at jeg prøvde å lære meg å røyke pipe for noe som kjennes ut som en evighet siden. Jeg klarte det imidlertid ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg tror det har noe med tålmodighet å gjøre - de som røyker pipe må ha god tid, de tar pauser, og tenner pipa si igjen og igjen. Da jeg røkte ville jeg ha alt fort. Da jeg prøvde å røyke pipe ble jeg innmari varm på leppene.

Jeg ga opp piperøykeprosjektet. Selv om jeg likte å lukte på pakkene med pipetobakk, og selv om det var godt å holde på en pipe. Jeg fikk det rett og slett ikke til, og jeg orka ikke å være verdens dårligste piperøyker. Derfor ble jeg en innmari god sigarettrøyker i stedet. Så ble jeg en god slutter, som absolutt ikke savner det å røyke.

Men noen ganger tenker jeg at når jeg blir en kjempegammel dame skal jeg røyke pipe. Da skal jeg sitte på verandaen min med katten i fanget og stappe pipa mi. Og jeg skal ha all verdens tid, sånn at jeg kan tenne pipa igjen og igjen, sakte, jeg regner med at bare jeg blir gammel nok, kommer tålmodigheten også, den som må til om man skal kunne røyke pipe uten at det brenner på leppene....
.

Glassfugl

.


I vinduet henger en glassfugl. Den har hengt der i flere år, så lenge har den hengt der at jeg ikke pleier å se den, den har blitt til noe som er der, akkurat som vinduet selv er det. I dag så jeg den igjen, både den og den andre fuglen som er nesten tvillinglik, og som også henger der.

Og jeg husket på en sommerdag i Flensburg, med byvandring etter å ha overnattet på et alt for dyrt hotell, som vi hadde overnattet på flere ganger før, så vi visste at det var for dyrt, men ungene elsket det, og hvert år på vei hjem fra ferie sov vi der. Vi gikk i de samme små butikkene i de mange bakgårdene, var hos den samme glassblåseren, spiste samme type is.

Og i vinduet mitt henger en glassfugl som gjør at jeg husker ikke bare glassblåseren som pleide å være på ferie i Norge og som snakka litt norsk, men keramikeren og de som laget barnehusker av gamle bildekk, og den fine, fine, badestranda utenfor byen. Glassfuglen som har vært usynlig i flere år dukket plutselig opp igjen, sammen med et glimt av sommer.
.

Huskelapp2

.


Jeg har det med å lage huskelapper. Og veldig ofte glemmer jeg hva jeg skal huske. Det hender jeg kommer på det lenge etterpå, når det i alle fall er for seint. Sånn som her. Batteriene var til mp3-spilleren min en gang jeg skulle på reise. De glemte jeg. Flaks at jeg alltid har med to mp3-spillere, en med batterier og en oppladbar, siden jeg er unormalt redd for å gå tom for strøm. Denne gangen gikk jeg for første gang tom for strøm, og fikk mp3-nevrosen min bekrefta....
.

Huskelapp

.

Dette er en huskelapp. Den får meg til å huske at jeg måtte huske å ringe noen. Jeg husker bare ikke hvem.....
.

Verdens vakreste votter

... og de er mine. Jeg kjenner en superflink strikker, og hun har strikket verdens fineste votter til meg. Jeg kan strikke, egentlig er jeg ganske god til det også, men i nærheten av å produsere hva min venninne kan trylle fram ved hjelp av strikkepinner og garn er jeg ikke.

Jeg eier votter med hund og katt på, med poter på tuppen og kjøttbein på tommelen.

Jeg eier verdens fineste votter. De kom i posten, og gjorde meg kjempeglad.
.

Døden i vinduskarmern

.



Nei, dette er ikke tittelen på en kriminalroman jeg skriver i smug, det er amaryllisen min som definitivt er død, etter å ha vært døende ganske lenge. Og det er en høyst naturlig død, hun var mett av dage, blomsten min.

Og jeg , som aldri har passet en amaryllis før, tenker at dette skal jeg gjøre igjen til neste år. Hvis jeg husker på å kjøpe en.
.

Hund

.


En gang hadde jeg en usynlig hund. Den het Mulle. Hadde Mulle vært synlig, ville han sett sånn ut. I alle fall forestiller jeg meg det. Nå har jeg ingen usynlig hund lenger, men jeg har denne av porselen. Jeg passer nok aller best til å ha en usynlig hund, den må man verken gå tur med eller tørke støv av.
.