Jeg kommer med ord,
sa han.
Hun smilte høflig
svelget ordene hun eide fra før
åpnet den litt for trange esken
fylt med store ord
og alt for mange utropstegn
Hun sa aldri
at alt hun ønsket var en kniv
for å risse sine egne merker
og sette sine egne spor.
tirsdag 2. januar 2018
Gaven
mandag 1. januar 2018
tirsdag 15. mars 2016
tirsdag 5. januar 2016
Forsetter
Nesten nye nyttårsforsetter,
bare ubetydelig brutt,
byttes i
20 Prince og
ei halv flaske whisky
.
fredag 1. januar 2016
Nytt år
Blyanten ligger der,
nyspissa
Klar til å erobre ukjent land
og blanke ark.
Nå kan nye dager
bare komme.
.
mandag 5. januar 2015
Om nyttårsforsetter og garn og sånt
.
Hei bloggen,
I det nye året lover jeg på tro og ære at jeg skal strikke mer fra eget garnlager. Jeg skal lese flere bøker fra egen bokhylle. Og jeg skal bli flinkere til å bruke innestemme, i hvert fall når jeg er inne. Jeg skal fortsatt ta med meg mann på museum.
Jeg skal snu steiner og se om det er noe morsomt under dem. Og hvis det er det, og jeg orker å bære det, skal jeg ta det med meg hjem. Det kan jo hende det kommer til nytte en dag.
Siden jeg tror at jeg blir litt snillere av å klappe katter, eller i alle fall ikke slemmere, skal jeg fortsette med det, også.
Det er muligens et tegn på at jeg begynner å bli gammel at jeg ikke trenger et fantastisk flott år. Passe bra, uten store overraskelser, er helt greit for meg. Sammen med de jeg liker å være sammen med, både folk og dyr.
Og, ja, og så skal jeg prøve å bli flinkere til å besøke deg, bloggen. Jeg tror jeg sa det i fjor, også, så jeg lover ikke noe mer enn å prøve.
Jeg holder forresten på med å innfri løftene mine. Jeg har strikket fra eget garnlager. Riktignok av garn jeg fikk i julegave, men det er fra 2014, og ikke kjøpt av meg. Jeg har strikket en hals i det tynne, fine ullgarnet, og er kjempefornøyd, selv om sønnen min synes jeg ser ut som en fremmedkriger når jeg trekker det over hodet og mannen min påstår at det helt sikkert er et marked for strikkede ullhijaber.
Og dermed kom jeg på enda en ting jeg kan love meg selv - jeg skal være mer fornøyd med det jeg lager, selv om andre synes det ser rart ut. Og ikke skal jeg fryse på hodet, heller....
.
Hei bloggen,
I det nye året lover jeg på tro og ære at jeg skal strikke mer fra eget garnlager. Jeg skal lese flere bøker fra egen bokhylle. Og jeg skal bli flinkere til å bruke innestemme, i hvert fall når jeg er inne. Jeg skal fortsatt ta med meg mann på museum.
Jeg skal snu steiner og se om det er noe morsomt under dem. Og hvis det er det, og jeg orker å bære det, skal jeg ta det med meg hjem. Det kan jo hende det kommer til nytte en dag.
Siden jeg tror at jeg blir litt snillere av å klappe katter, eller i alle fall ikke slemmere, skal jeg fortsette med det, også.
Det er muligens et tegn på at jeg begynner å bli gammel at jeg ikke trenger et fantastisk flott år. Passe bra, uten store overraskelser, er helt greit for meg. Sammen med de jeg liker å være sammen med, både folk og dyr.
Og, ja, og så skal jeg prøve å bli flinkere til å besøke deg, bloggen. Jeg tror jeg sa det i fjor, også, så jeg lover ikke noe mer enn å prøve.
Jeg holder forresten på med å innfri løftene mine. Jeg har strikket fra eget garnlager. Riktignok av garn jeg fikk i julegave, men det er fra 2014, og ikke kjøpt av meg. Jeg har strikket en hals i det tynne, fine ullgarnet, og er kjempefornøyd, selv om sønnen min synes jeg ser ut som en fremmedkriger når jeg trekker det over hodet og mannen min påstår at det helt sikkert er et marked for strikkede ullhijaber.
Og dermed kom jeg på enda en ting jeg kan love meg selv - jeg skal være mer fornøyd med det jeg lager, selv om andre synes det ser rart ut. Og ikke skal jeg fryse på hodet, heller....
.
mandag 7. april 2014
Jeg forbanner tidens elv
.
Nei, jeg gjør ikke det. Forbanner tidens elv, altså. Men jeg ryddet i bokhylla, og der, skjult av bøker som ikke hadde kommet inn i hylla, men lå i en rotete stabel, fant jeg Per Pettersons "Jeg forbanner tidens elv".
Jeg vet ikke hvor lenge den har stått der, støvet tydet på at den har vært i huset en stund. Jeg hadde egentlig tenkt å lese krim, det er jo tross alt snart påske, men så husket jeg på at jeg pleide å like å lese Petterson, og tenkte i tillegg at den boka har venta lenge nok.
Jeg har lest. Og jeg har tenkt. Jeg har tenkt på hva det er som gjør at jeg liker ei bok. Og jeg tror at jeg har kommet fram til at jeg liker bøker som handler om meg sjøl.
OK - "Jeg forbanner tidens elv" handler vitterlig om en mor og en sønn, om reiser i livet og om det usagte. Og om alle valgene. Skrevet i et språk uten dilldall, et språk jeg kjenner meg igjen i, her er det ikke store ord, her er det nakent og nøkternt. De som vil vite hva de som kan mye om litteratur og som er opptatt av bokanmeldelser mener, må finne informasjon andre steder. Jeg har sluttet å bry meg om sånt, jeg er opptatt av hva det jeg leser gjør med meg.
Og jeg tenker at klart dette handler om meg, dette handler om alle. Dette handler om hvordan valgene vi en gang gjorde har gjort oss til den vi er i dag. Og jeg tenker at vi kunne valgt annerledes, både Arvid Jansen i boka og jeg kunne gjort det. Livet kunne blitt et annet. Lettere, kanskje. Eller kanskje ikke, det vet vi jo ikke, siden vi lever i det vi valgte en gang. Og jeg husker tankene jeg hadde rundt noen av valgene jeg tok, jeg husker lyder, lukter. Til og med smak. Søt og god smak. Det er det godt å bli minnet om.
Og så skal jeg nylese Remarque, som i følge mora til Arvid Jansen bør leses første gang før man fyller 20. Det gjorde jeg, for mer enn 30 år siden. Jeg husker leseropplevelsene fra den gangen, og vil se hva de samme ordene gjør med meg nå, nå som jeg har reist lenger i livet.
Og jeg tenker at jeg skal gå på jakt i min egen bokhylle oftere. Det er helt sikkert flere støvete skatter der.
.
Nei, jeg gjør ikke det. Forbanner tidens elv, altså. Men jeg ryddet i bokhylla, og der, skjult av bøker som ikke hadde kommet inn i hylla, men lå i en rotete stabel, fant jeg Per Pettersons "Jeg forbanner tidens elv".
Jeg vet ikke hvor lenge den har stått der, støvet tydet på at den har vært i huset en stund. Jeg hadde egentlig tenkt å lese krim, det er jo tross alt snart påske, men så husket jeg på at jeg pleide å like å lese Petterson, og tenkte i tillegg at den boka har venta lenge nok.
Jeg har lest. Og jeg har tenkt. Jeg har tenkt på hva det er som gjør at jeg liker ei bok. Og jeg tror at jeg har kommet fram til at jeg liker bøker som handler om meg sjøl.
OK - "Jeg forbanner tidens elv" handler vitterlig om en mor og en sønn, om reiser i livet og om det usagte. Og om alle valgene. Skrevet i et språk uten dilldall, et språk jeg kjenner meg igjen i, her er det ikke store ord, her er det nakent og nøkternt. De som vil vite hva de som kan mye om litteratur og som er opptatt av bokanmeldelser mener, må finne informasjon andre steder. Jeg har sluttet å bry meg om sånt, jeg er opptatt av hva det jeg leser gjør med meg.
Og jeg tenker at klart dette handler om meg, dette handler om alle. Dette handler om hvordan valgene vi en gang gjorde har gjort oss til den vi er i dag. Og jeg tenker at vi kunne valgt annerledes, både Arvid Jansen i boka og jeg kunne gjort det. Livet kunne blitt et annet. Lettere, kanskje. Eller kanskje ikke, det vet vi jo ikke, siden vi lever i det vi valgte en gang. Og jeg husker tankene jeg hadde rundt noen av valgene jeg tok, jeg husker lyder, lukter. Til og med smak. Søt og god smak. Det er det godt å bli minnet om.
Og så skal jeg nylese Remarque, som i følge mora til Arvid Jansen bør leses første gang før man fyller 20. Det gjorde jeg, for mer enn 30 år siden. Jeg husker leseropplevelsene fra den gangen, og vil se hva de samme ordene gjør med meg nå, nå som jeg har reist lenger i livet.
Og jeg tenker at jeg skal gå på jakt i min egen bokhylle oftere. Det er helt sikkert flere støvete skatter der.
.
Abonner på:
Innlegg (Atom)