Om nyttårsforsetter og garn og sånt

.

Hei bloggen,
I det nye året lover jeg på tro og ære at jeg skal strikke mer fra eget garnlager. Jeg skal lese flere bøker fra egen bokhylle. Og jeg skal bli flinkere til å bruke innestemme, i hvert fall når jeg er inne. Jeg skal fortsatt ta med meg mann på museum.

Jeg skal snu steiner og se om det er noe morsomt under dem. Og hvis det er det, og jeg orker å bære det, skal jeg ta det med meg hjem. Det kan jo hende det kommer til nytte en dag.

Siden jeg tror at jeg blir litt snillere av å klappe katter, eller i alle fall ikke slemmere, skal jeg fortsette med det, også.

Det er muligens et tegn på at jeg begynner å bli gammel at jeg ikke trenger et fantastisk flott år. Passe bra, uten store overraskelser, er helt greit for meg. Sammen med de jeg liker å være sammen med, både folk og dyr.

Og, ja, og så skal jeg prøve å bli flinkere til å besøke deg, bloggen. Jeg tror jeg sa det i fjor, også, så jeg lover ikke noe mer enn å prøve.

Jeg holder forresten på med å innfri løftene mine. Jeg har strikket fra eget garnlager. Riktignok av garn jeg fikk i julegave, men det er fra 2014, og ikke kjøpt av meg. Jeg har strikket en hals i det tynne, fine ullgarnet, og er kjempefornøyd, selv om sønnen min synes jeg ser ut som en fremmedkriger når jeg trekker det over hodet og mannen min påstår at det helt sikkert er et marked for strikkede ullhijaber.

Og dermed kom jeg på enda en ting jeg kan love meg selv - jeg skal være mer fornøyd med det jeg lager, selv om andre synes det ser rart ut. Og ikke skal jeg fryse på hodet, heller....
.