Den fine veien hjem

.

Noen ganger ser det ut som om jeg er på vei inn i et eventyr når jeg går hjem.

Solstrålene lager fine mønstre på veien, når de presser seg gjennom det tette bladverket. Solkunst, tenker jeg det er.

Det er forresten ikke bare veien som slynger seg. Det som heter ugress når det er i hagen min, er fine blomster når det vokser i veikanten...
.

Ubudt gjest på kjøkkenet

.

OK, jeg liker å ha gjester. Jeg pleier ikke å kaste dem ut, og jeg pleier i alle fall ikke å knuse dem.

Men når digre edderkopper kommer på besøk, er jeg ikke veldig fornøyd. Det er greit at det finnes edderkopper i verden, men de trenger ikke å se på meg når jeg vasker opp....

Og nei, jeg knuste ikke denne gjesten, heller. Det trengte jeg ikke. Pandapus var heller ikke fornøyd med inntrengeren. Eller, forresten, kanskje. Hun spiste ham, i alle fall...
.

Å gå av seg..... buksa

.

OK, at man kan gå av seg skoa, det kan jeg skjønne.
Men buksa? Det virker ganske mye vanskeligere.

Umulig er det imidlertid ikke, beviset så jeg på gata i Berlin tidligere i sommer.
Og jeg tenker at det er mulig noen fikk et forklaringsproblem da han kom hjem...
.

Å smelte i varmen

.

Noen dager er så varme at man rett og slett smelter...
.

Revebjelle

.

Da jeg var liten, var jeg redd for revebjeller. Så redd at jeg ikke turde å plukke de.
- Veldig giftig, sa mora mi, og så strengt på meg. Og det har hun rett i, at den er giftig, altså. Giftig, og vakker.

Dette vakre eksemplaret fant jeg på Kattaberget i Rogaland. Den sto og lyste mot meg, veldig vakker og veldig giftig. Jeg plukket den ikke i virkeligheten, men med kameraet kan man plukke akkurat hva man vil, uansett hvor giftig det er.

Nå lurer jeg bare på hvorfor den heter revebjelle. Det danske navnet Fingerbøll kan jeg forstå, for blomstene minner litt om fingerbøll. Men revebjelle? Jeg har i alle fall aldri sett en rev med en bjelle på...
.

Hagevandring med Katt

.

Katt liker å gå sammen med meg i hagen. Hun liker å se på at jeg jobber der, også, særlig når jeg graver hull. Da tenker hun sikkert at hun jammen har et snilt menneske, et som graver do til henne. Kanskje hun er litt stolt av meg, også.
Men, altså, Katt liker å gå sammen med meg i hagen.
Jeg liker å se på blomstene mine. Jeg kan stå lenge å se på sommerfugler som lander i tustenellikene som kommer fra min oldemors hage.

Katt liker ikke å stå stille lenge, men hun kan godt legge seg på føttene mine, og kile meg på tærne med tunga.
Etter å ha ligget der et øyeblikk, syntes hun pausen hadde vært lang nok. Da spiste hun sommerfuglen.
 

I nellikene surret humlene. Katt ville heller klatre på benet mitt. Det er vondt, når man har på shorts. Da hun ikke fikk komme opp, spiste hun humla i stedet.

Og jeg, som ikke ville ha flere liv på samvittigheten, eller klamrende Katt rundt beinet, løftet opp Katt, og gikk på hagevandring som hun liker det best.

.

En god dag for snegler

.

Noen har i alle fall hatt en god dag i hagen min i dag. Etter regnet boltret sneglene seg både i og utenfor bedene. Over alt hvor jeg gikk, hadde noen slimet rundt før meg. Og jeg tenkte at det er nok nå, nå kan de bare få hagen min, iberiasneglene. Jeg har kjempet mot dem med hele meg, og de leder fortsatt stort.

Så gikk jeg forbi rosa mi, som sto der med vanndråper på, og så ganske fornøyd ut, og jeg tenkte at når den ikke gir opp, kan ikke jeg gi meg, heller. Og jeg bestemte meg for at jeg vil ha hage likevel. En hage med plass til rådyr, roser og damer. Men ikke snegler. Definitivt ikke snegler.

.