Lykkekaker

.

Etter å ha spist kinesisk, fikk vi lykkekaker, jeg og mannen. De er ikke akkurat spennende å spise, de smaker papir, men det er morsomt å se hva som er inni, akkurat som kinderegg.

Og nå går vi bare og venter, hver på vår egen måte...
.

Ut av veggen...

.

Plutselig, i Stockholm, var det som om noen prøvde å komme seg ut av murveggen.

Og sån kan vi jo ha det av og til, noen hver av oss....
.

Forlatt og fastlenka i Stockholm

.

Som bildet viser, dreier det seg ikke om folk. Det er ingen dramatisk overskrift fra en løssalgsavis, eller handling fra en kriminalroman.

Kanskje det dreier seg om en som kjørte til byen, glemte det, og tok T-banen hjem. Da vi hadde gått forbi denne flere ganger da vi var i Stockholm tidligere i sommer, begynte jeg å lage små historier inne i hodet mitt... Og enda en historie ble til, da jeg oppdaget at noen hadde tegnet et hjerte i støvet.
.

Sommervær

.

Regn er også sommervær. Og det lyse lette sommerregnet kan man ikke klage over, det som gjør at man slipper å vanne og at det lukter friskt og godt ute. Det som har med seg fine regnbuer med løfter om at et sted der framme har man noe godt i vente. Det regnet gjør ikke noe.

Men det tunge, plaskende regnet, det som lager groper i bedene og gjør at det sier scvupp når jeg går over over plenen, det forbeholder jeg meg retten til å klage på....
.

Jeg så på endene og tenkte på søstrene mine...

.
Plutselig, da jeg så på endene, tenkte jeg at de var litt som folk der de gikk. Noen hadde store ungeflokker, noen små, og noen var uten. Noen sto i grupper og snadra, noen sløva i skyggen. Som folk. Og jeg tenkte at jammen fant jeg meg selv og søstrene mine også.

Her er lillesøstra mi. Hun passer på ungen sin. Hun er opptatt av at han skal være trygg i trafikken, og få nok mat. Hun gløtter av og til opp og kikker på de andre, men er ganske fort opptatt med avkommet igjen.

Her er mellomsøstra mi og jeg. Vi går og snadrer og spiser. Det er mulig at ungene våre er så store at de klarer seg helt selv, men like sannsynlig er det at vi har stukket av for å spise godsakene alene - vi gjorde i alle fall det en gang vi fant en fantastisk isbar i Danmark.

OK - ikke alt ligner. Selv om vi søstrene kan ligne på fugler, driter vi ikke på gata ...
.

Mormor og mat

.

- Jeg kunne ikke tenke meg å dra til utlanda, sier mormor, all den rare maten.
Hun kikker opp fra kabalen hun holder på å legge.
- Og jeg har sett på TV at det er mannfolka som lager maten. Det synes jeg er ekkelt, jeg vet jo ikke om de vasker seg en gang!
.

Tyggis i nesa

.

Et sted i Stockholm gikk jeg i en park med skulpturer. Jeg skulle ikke se på skulpturer, jeg var sliten i beina og sutrete, jeg skulle drikke øl, og ta toget hjem til hotellet.

Så fikk jeg se denne damen, med en tyggis plassert i det ene neseboret, og det ble spennende å se på skulpturer likevel. Ingen av de andre hadde tyggis i noen av kroppsåpningene, og jeg hadde ikke tyggis i veska.
.