Plutselig, da jeg så på endene, tenkte jeg at de var litt som folk der de gikk. Noen hadde store ungeflokker, noen små, og noen var uten. Noen sto i grupper og snadra, noen sløva i skyggen. Som folk. Og jeg tenkte at jammen fant jeg meg selv og søstrene mine også.
Her er lillesøstra mi. Hun passer på ungen sin. Hun er opptatt av at han skal være trygg i trafikken, og få nok mat. Hun gløtter av og til opp og kikker på de andre, men er ganske fort opptatt med avkommet igjen.
Her er mellomsøstra mi og jeg. Vi går og snadrer og spiser. Det er mulig at ungene våre er så store at de klarer seg helt selv, men like sannsynlig er det at vi har stukket av for å spise godsakene alene - vi gjorde i alle fall det en gang vi fant en fantastisk isbar i Danmark.
OK - ikke alt ligner. Selv om vi søstrene kan ligne på fugler, driter vi ikke på gata ...
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar