Hjelp Delara å unnslippe dødsstraff

Bli med på en verdensomspennende bloggaksjon for å redde Delara Darabi.

Delara risikerer å bli henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Dødsdommen hennes skal ha blitt opprettholdt av iransk høyesterett, etter at hun har blitt dømt til døden to ganger allerede av lavere rettsinstanser. Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt har ikke ført frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet.

Den siste mulige løsningen for at hun blir benådet er om offerets familie blir enige om en økonomisk kompensasjon, såkalte blodpenger, i bytte mot hennes benåding. Så langt har et av familiemedlemmene motsatt seg dette.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009.

(Teksten over er hentet fra Amnesty Norge)

Henrettelsen skulle etter planen ha vært utført i begynnelsen av denne uken, men er nå utsatt i to måneder. Vi har med andre ord to måneder på oss til å øve globalt press på iranske myndigheter, om vi får mange nok med oss.

Og det hjelper! Utsettelsen er i seg selv resultat av internasjonalt press.

Du kan bidra på flere måter:

• Kopier denne bloggposten og send utfordringen videre (endre gjerne teksten for personlig tilsnitt)
• Gå til denne siden og signér Amnestys kampanje elektronisk
• Kopier teksten under, som kan
  - mailes til shahroudi@dadgostary-tehran.ir eller info@dadiran.ir
  - fakses til + 98 21 3390 4986

Head of the Judiciary
Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi
Howzeh Riyasat-e Qoveh Qazaiyeh (Office of the Head of the Judiciary)
Pasteur St., Vali Asr Ave., south of Serah-e Jomhouri
Tehran 1316814737, Islamic Republic of Iran
Email: In the subject line write: FAO Ayatollah Shahroudi
Salutation: Your Excellency

Your Excellency

I am expressing my concern that the juvenile offender Delara Darabi is in imminent danger of being executed for a murder that was committed when she was 17 years old.

I am also concerned that reports say that Delara Darabi confessed to the murder in order to defend her co-accused.

I urge that the planned execution of Delara Darabi is halted, and that the death sentence imposed on her is commuted immediately. The Iranian authorities have by undertaking the International Covenant on Civil and Political Rights committed to the law constituting that “sentence of death shall not be imposed for crimes committed by persons below eighteen years of age.”

Furthermore, I call on the Iranian authorities to implement the recommendations of the United Nations Committee on the Rights of the Child, which called on Iran in January 2005 to “immediately suspend the execution of all death penalties imposed on persons for having committed a crime before the age of 18, and to abolish the death penalty as a sentence imposed on persons for having committed crimes before the age of 18, as required by article 37 of the Convention”.

I acknowledge that governments have a responsibility to bring to justice those suspected of criminal offences such as murder, but I unconditionally oppose to the death penalty. It is the ultimate cruel, inhuman and degrading punishment and violation to the right to life.

Yours sincerely

Jeg oppfordrer alle bloggere til å følge opp denne aksjonen. Takk til Jarle Petterson for initativ og oppfordring.

Krokus i hagen - yesss!

.

Det er påskeferie. Det er sol. Det er krokus i hagen min. Det klør i de lysegrønne fingrene mine etter å begynne å grave, men fortsatt er det meste av hagen dekket av snø, og måke bed gjør jeg bare ikke. Jeg er helt på linje med dagens dametegning, jeg vil gjøre hageting, det er lenge siden, jeg er utålmodig og venter på at plantene mine skal komme fram.

Jeg venter ikke på skvallerkål og brennesle. Jeg venter ikke på iberiasnegler. Jeg venter litt på rådyrene, selv om de forsyner seg godt i bedene av og til, jeg kan dele med rådyra, bare de lar litt være igjen til meg, og det pleier de. Bare ikke av tulipanene, de tar alltid alle tulipanene.

Mens jeg venter, kikker jeg på snøen, og skulle ønske at jeg kunne smelte den med blikket. Og jeg ser på juleneket fra i fjor, og tenker at det skal jeg kaste. Snart. Senere i dag, tror jeg, eller i morgen.
.

Jeg har bakt!

Nei, jeg skal ikke starte med matblogging. Det er det nok av andre som gjør, og det finnes massevis av mennesker der ute som lager pene, pene kaker, som helt sikkert smaker godt også. Jeg er ingen baker. Jeg er absolutt ingen baker. Dersom stekeovnen min skulle avgå med døden i løpet av kvelden, er det helt sikkert av sjokk over at noen har bakt i den. Og noen er meg.

Jeg fikk nemlig en oppskrift av Kari, ei jeg har gått sammen med på kunstskole, en oppskrift på en banankake. Karis banankake var kjempegod, og i et par uker har jeg tenkt at jeg burde bake den, og det har jeg gjort. Og det var akkurat like lett som Kari sa, og nå står det to banankaker på benken min og lukter godt, og er pene, i den grad man kan kalle en banankake for pen.

Det er flere år siden jeg bakte sist, og det blir sikkert flere år til neste gang. Og jeg skal ikke begynne med matblogging, og jeg skal ikke ta bilder av kaker jeg lager, en av grunnene til at jeg ikke baker, er muligens at mye nok ville kommet til å se ut som kakene på den morsomme bloggen "Cake Wrecks". Men altså, to banankaker, ser helt greie ut, på mitt kjøkken.

Siden Kari sier at det er en slumpeoppskrift, regner jeg med at det ikke gjør noe at jeg legger den ut her, mulig den allerede er litt endra av meg, siden jeg ikke klarer å la det være, og i alle fall er flere av kommentarene til oppskriften mine egne, som denne:

Læreren i meg minner om at det vi ofte feilaktig tror et en frukt egentlig er et stort bær, et kjempestort bær, faktisk. Og banansykdommer truer verdens bananproduksjon, banana som vi kjenner den er faktisk utrydningstrua, hvis man ikke finner en måte å kurere trærne på. (I så fall har jeg en kjempegod oppskrift på squashkake.)

Karis veldig gode og lettbakte banankake

2 modne bananer moses med gaffel.
50 g smelta smør/margarin
1,5 dl sukker
2,5 del hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
1/2 ts natron
1 egg
1 yoghurt, fritt valg, jeg brukte ikke uventa, banan

180 grader, 30 minutter, i en brødform

Kari tipsa om at det går an å erstatte litt mel med lettkokte havregryn, så i den ene jeg bakte hadde jeg en halv desiliter av det. Den heva litt mindre enn den andre.

Rør sammen, putt i form, sett inn når Dagsrevyen begynner, ta ut når det er slutt. Du kan selvfølgelig bruke klokke i stedet for Dagsrevyen. Røra så veldig ekkel ut, men kaka ble bra likevel. Og det var lett, lett. Nå skal jeg stå på stol og sette et kryss i taket, for jeg har bakt....
.

Vår - tralala vår

Det er vår og vinter på en gang i hagen min. Snøklokkene blomstrer, og snøen ligger der fortsatt i store mengder, men jeg kan i alle fall se at den synker mer og mer sammen for hver dag, og renner nedover veien og lager store hull.

I dag så jeg en sommerfugl som ikke klarte å vente lenger. Katten min så sommerfuglen, den også. Sommerfuglen trenger i alle fall ikke å fryse til natta, den ligger langt nede i en kattemage.
.

Katt med kontroll

.


"Nå kan vi aldri se på TV igjen", sa husets voksne sønn, "hvis ikke katten vil". I et anfall av kjedsomhet kasta nemlig katten seg rundt, grep tak i fjernkontrollen med potene sine, og rulla seg tilbake, og lå der med fjernkontrollen mellom potene.

Noen vil kanskje tenke at sønnen i huset enten er dum, snill eller redd for katten siden han sa det han sa, noe jeg som mor på det sterkeste vil avvise. Altså, jeg avviser det med dum - han er snill, og han er av og til redd for katten, med rette. Vi har rett og slett en skummel katt, ingen vil ta fra den katten noe den har bestemt seg for å eie og beskytte, når Diktatorpus bestemmer seg for å ligge et sted, ligger den der. Når den bestemmer seg for å ligge på noe, ligger den også der.

Vi innrømmer det, vi har skjemt henne bort, Katten over alle katter, og vi får som fortjent. Og fortjent kan være at vi ikke kan skifte TV-kanal når vi vil. Eller at noen av husets innbyggere har oppklorte hender "fordi pus liker å leke på den måten". Heldigvis for oss er hun ikke opptatt av å se på TV veldig ofte, og enda mer heldig for oss er at hun ikke kan ringe på døra - hun ville mest sannsynlig ringt på og løpt sin vei, ofte, og særlig om natta.
.

Montering av utstilling

.



I dag startet jeg å montere utstillingen jeg skal ha sammen med Elisabeth Skovli-Næss i Atelier Gyllenhammar. I morgen kommer Elisabeth med sine objekter, så da får vi se om de fungerer så godt sammen med damene mine som vi tror - dette er spennende og slitsomt....

.

Jeg venter på våren...

.


Jeg venter veldig på våren. Jeg venter på at fuglene skal flytte inn i fuglekassene, jeg venter på å drikke kaffe ute på trappa, jeg venter på krokus og snøklokker. Til og med brenneslen venter jeg på, for jeg liker å se på neslesommerfugler. Iberiasneglene venter jeg ikke på, men de kommer likevel.

Jeg er lei av snø. Jeg er lei av slaps. Jeg vil at det skal forsvinne fort, at sola skal komme og varme, og at slapseperioden skal gå over. Jeg venter på våren, og liker ikke at det sier schwupp schwupp når jeg går.

Jeg er ferdig med vinter for i år. Jeg blir trist av vinter. Jeg er lei grå snø. Jeg er lei av gul snø. Jeg venter på våren. Men ikke så mye at jeg spiser den gule snøen...
.