onsdag 4. april 2018

Jeg bare lurær litt

Når var'e de forsvant,
orda mine?
Var'e kanskje den sommerdan
søstra mi spurte
hva vepsane skulle med bol,
de som ikke kunne sitte,
og alle de voksne lo?

Eller blei de liggane igjen i skauen,
orda mine,
under den våte måsan
den siste gangen jeg læbba
snarveien hjem,
og fortsatt hadde grønne pælær,
før de blomstrete gummistøvlane kom
i hus,
de som helst vil stå stille te pønt
i gangen?

Å blei de av,
orda jeg kjente så godt?
Det lurær jeg på.
Det lurær jeg på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar