Som med folk, er katter også veldig forskjellige. Pandapus er friluftstypen, jegeren. Ut på tur, aldri sur, ser hun ut til å tenke. Eller sur, det er hun jo. Og hun kan godt sitte trist i vinduskarmen og kikke ut, men uansett vær - etter en stund begynner hun å bli rastløs, og må ut for å fange noe som er mindre enn hun selv.
Hroar, derimot, ser ikke ut til å ha det samme behovet. Han kan godt ligge å dra seg en hel dag, gjerne i en seng, under ei dyne. Eller hvor som helst ellers han måtte falle om når han blir trøtt. Av og til kikker han rundt seg, for å se at verden er den samme, før han igjen faller i dyp søvn....
Og jeg må si at jeg skjønner Hroar godt. Hvis valget står mellom å ligge under dyna eller å gå ut i kulda og fange mus, er jeg ikke i tvil om hva jeg velger....
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar