Nisser i nålefilt

Jeg skulle rydde og vaske til jul. Og pynte. Det gikk ikke så veldig bra, og jeg kan verken skylde på tetonene eller den stakkars lille poselensgutten. Ansvaret er mitt, og bare mitt. Men jeg har i alle fall satt fram tre nisser, og jeg tenker at jeg har blitt ganske god venn med filtenålen nå i desember, og det er jo noe. Det er morsomt å lage disse nissene, ull er et materiale som er godt å ta i, det lukter levende, og figurene som blir formet ser på en måte snille ut. Og så bryr de seg helt sikkert ikke om at jeg ikke har ryddet nok til jul...

Litt om julekvelden, og litt om kjerringa....

Hvert år føler jeg meg litt som en innbygger i den vesle bygda som glemte at det var jul. Det vil si, jeg vet veldig godt at det er jul - hver eneste helg står jeg i den bittelille såpebutikken min og pakker inn julegaver. Det er såper, kosedyr, smekker og nisser.

Ja, jeg vet at det er jul. Jeg bare later som om det er lenge, lenge til, og at det egentlig ikke har noe med meg å gjøre. I mitt hus er det ikke en eneste helt ferdig julegave - det lille som har kommet i hus er ikke pakket inn. Ingen kaker i kakeboksene, ikke en eneste nisse titter fram fra noe som helst, ikke en juleblomst av noe slag.

Og jeg tenker at jul på lavt nivå også er jul - og at en og annen nisse kan finnes fram rett før, og det viktigste av alt er at juledagene blir slappe av dager, sammen med mennesker jeg har lyst til å slappe av med. Og vaskepolitiet kommer vel ikke i år heller, håper jeg. Og hvis de skulle slumpe til å komme innom, kan jeg i alle fall si at jeg vasker hendene med julesåpe...

Vigdis virkelige verden, og den vesle...

Vigdis virkelige verden er nok prega av at dette er en årstid der det skjer mye, og at mye av det som skjer er slitsomt. For eksempel novemberturen til IKEA med mann - den satt i kroppen en stund. Så var det kunst- og håndverksmessa på Lillestrøm - den satt i beina i mange dager, selv om badesalt for slitne føtter lindra det verste. Og så er det det faktum at jeg befinner meg halvveis i siste året på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, og slettes ikke er i nærheten av å føle meg ferdig, men heller mer halvveis....

Da er det godt at det ikke bare er Vigdis' virkelige verden som teller, men også Vigdis' vesle verden. I min lille verden pusler jeg rundt med små kosedyr jeg har heklet, og finner fram nissene fra tidligere år.

OK - det siste er egentlig ikke helt sant. Vigdis' vesle verden er riktignok koseligere enn Vigdis' virkelige verden, men jeg kan for skams skyld ikke ljuge på meg å ha funnet fram nisser. Her kommer nok julepynten til å komme fram rett før kirkeklokkene ringer jula inn.

Men - noen nisser er det her. Jeg lærte nemlig noe nytt da jeg var på kunst- og håndverksmessa - jeg lærte meg nålefilting. Jeg handlet en nissestartpakke hos noen veldig hjelpsomme damer fra Ullform i Stavanger, og mitt aller første nålefiltprosjekt er nissejenta på bildet her. Hun laga jeg på messas siste dag, mens guttene har blitt til senere.

På messa var også noen veldig hyggelige dansker, de kom fra Kartehuset, som ligger på Fyn. Jeg gikk vel litt mer amok i ullhylla deres enn jeg hadde tenkt til, men ulla var bløt og nydelig å ta på, så jeg måtte eie den. Forhåpentligvis klarer jeg å lage noen ullskulpturer etter hvert... Og jeg vet et sted jeg skal innom neste gang jeg er på min favorittøy, Fyn.