Bursdag

over halvveis i livet
er dagene kortere
nettene begynner
tidligere enn før
men jeg har tid nok
til å klappe katten
til å lese
til å drikke kaffe på trappa
en sommerkveld
tid nok
til å øve på å gå saktere
stoppe oftere
tid nok
til øyeblikket

Jeg bare lurær litt

Når var'e de forsvant,
orda mine?
Var'e kanskje den sommerdan
søstra mi spurte
hva vepsane skulle med bol,
de som ikke kunne sitte,
og alle de voksne lo?

Eller blei de liggane igjen i skauen,
orda mine,
under den våte måsan
den siste gangen jeg læbba
snarveien hjem,
og fortsatt hadde grønne pælær,
før de blomstrete gummistøvlane kom
i hus,
de som helst vil stå stille te pønt
i gangen?

Å blei de av,
orda jeg kjente så godt?
Det lurær jeg på.
Det lurær jeg på.

I anledning verdens poesidag

Jeg kunne gitt deg ord
om kjærlighet
Pent ordnet som et dikt
kunne de vært
Ordene
Med korte linjer
og bilder bak ripefritt glass
I stedet gir jeg deg lange linjer
med feilstavinger og dårlig tegnsetting
med avsporinger og brudd
I de lange linjene
ligger pust og puls
ligger liv og død
Ligger jeg
Ligger vi

Vår

Lyden av snø
som smelter
Gamle spor forsvinner
Svart jord byr på
ny start
Et kort øyeblikk er
alle ark blanke

Bursdag

Uten pust
er du fortsatt med.
Lyden av en kongle som faller.
Vindpustet i nakken.
Sangen i radioen.
Kaffekoppen
står der og venter
som om du fortsatt er med.
Fortsatt er med.
.

Gaven

Jeg kommer med ord,
sa han.
Hun smilte høflig
svelget ordene hun eide fra før
åpnet den litt for trange esken
fylt med store ord
og alt for mange utropstegn
Hun sa aldri
at alt hun ønsket var en kniv
for å risse sine egne merker
og sette sine egne spor.

Nytt år

Blanke ark,
sier du.
Jeg sier
oppgaver jeg har
skjøvet foran meg
og oppvaska
fra i fjor.

.