Skikkelig voksen

.

Du skjønner at du er skikkelig voksen når ungen din har større boliglån enn det du har sjøl. Plutselig har tida gått fortere enn man trodde var mulig, og man skjønner at de snakker sant, de gamle, når de sier at det var som om ting skjedde i går.

Plutselig er det ikke deg hun snakker om, når hun sier at hun må ringe hjem og fortelle noe, og det er ikke du som får de kalde føttene hennes i ryggen om natta, og må tviholde på din egen dyne for å ikke fryse.
Og plutselig er det sant at ting som skjedde før, var som i går.

Du skjønner at du er voksen når hun ringer og spør om sånt man spør mødre, svigermødre, eller andre voksne om, som for eksempel hvordan man steker en kalkun, eller om man kan bytte ut hornsalt med natron. Og man etterlyser den boka der alle sånne ting står, de man regner med at voksne skal kunne.

Og du tenker at det var jo i går du satt der med det bittelille mennesket som ikke ville sove, hun som ble stiv som en pinne når du prøvde å ta på henne noe hun ikke ville ha på, hun som gikk rundt en hel sommer med gul boblejakke på, fordi hun av rein stahet nektet for at det var varmt. Hun som insiterte på å ha høyt hår og hadde med seg kosedyr overalt.

Og du tenker at hun er voksen, hun bestemmer når hun skal sove og hva hun skal ha på. Og om hun vil gå en hel sommer med boblejakke på, kan hun det.
Hun er voksen. Med boliglån og studielån og samboer. Men høyt hår har hun ikke lenger.

Og du er voksen. Definitivt voksen. Du er det når ungen din har større boliglån enn det du har sjøl.
.

Rangler

.

Noen dager er Vigdis vesle verden ekstra liten. I dag, for eksempel, har jeg sittet under dyna med litt feber og heklenål. Eller, heklenåla var over dyna, og resultatet ble en rangle som er lagt ut i epla-butikken min.
.

Katteblogging: katt ruller i grusen

.


Pandapus er ikke så veldig fornøyd over å dele hus og hage med en annen katt. Når Hroar går forbi, snur hun seg bort. Eller hun freser, i alle fall hvis han prøver å legge seg på hennes sted.

Hroar har lært å snu seg bort han også. Han sitter gjerne på en stein og snur seg bort fra Panda. I to minutter, til han glemmer seg og vil hilse på. Eller han vasker føttene, og glemmer at han har dårlig balanse og faller bakover.

 
De freser til hverandre. Og de katteuler. De krangler om maten. De vil ut og inn. Dag og natt og hele tida. De maser. Men begge to ruller i grusen og er akkurat så hyggelige som katter kan være....
 

Nå om dagen er det ingen grus å rulle i. Det er snø der grusen pleier å være. Hroar ruller gjerne i snøen, mens Pandapus spankulerer majestetisk forbi med potene høyt hevet.
.

Bokmerker

.

Jeg er en sånn som ofte legger løse lapper i bøkene mine for å markere hvor langt jeg har kommet. De forsvinner ofte enten ut av boka eller inn i boka.

Jeg har laget bokmerker for sånne som meg selv, sånne mister lapper ut av boka, men hater å brette hjørner.

Bokmerket er rett og slett en filtblomst med lang stilk. Blomsten ligger fast i den ene siden, og stilken stikker ut i den andre, og holder styr på hvor langt man har lest. Denne blomsten trenger ikke vann - det eneste den trenger er at man husker å flytte den....

Jeg har lagt ut noen av bokmerkene i epla-butikken min.
.

Noen dager er det best under dyna....

.

Som med folk, er katter også veldig forskjellige. Pandapus er friluftstypen, jegeren. Ut på tur, aldri sur, ser hun ut til å tenke. Eller sur, det er hun jo. Og hun kan godt sitte trist i vinduskarmen og kikke ut, men uansett vær - etter en stund begynner hun å bli rastløs, og må ut for å fange noe som er mindre enn hun selv.

Hroar, derimot, ser ikke ut til å ha det samme behovet. Han kan godt ligge å dra seg en hel dag, gjerne i en seng, under ei dyne. Eller hvor som helst ellers han måtte falle om når han blir trøtt. Av og til kikker han rundt seg, for å se at verden er den samme, før han igjen faller i dyp søvn....

Og jeg må si at jeg skjønner Hroar godt. Hvis valget står mellom å ligge under dyna eller å gå ut i kulda og fange mus, er jeg ikke i tvil om hva jeg velger....
.

Det er ikke alt som trenger en forklaring....

.

... noen ganger er det helt innlysende at dagen har gått i dass....
.

Juks og bedrag

.

Når man ser på denne vakre naturen, og vet at jeg var på hyttetur i helga, kan man lett trekke den feilaktige slutningen at jeg gjorde noe som hadde med natur å gjøre. Hvis man ikke kjenner meg godt. De som kjenner meg, vet at jeg og naturen er uvenner når den er dekket av snø.

Så altså - dette er juks og bedrag. Jeg og naturen befant oss riktignok på samme sted, men vi var på hver vår side av et vindu....
.

Katteblogging: Gjemsel

.
Pandapus gjemmer seg for å få ro og fred. Hun har små huler i hekken, og i blomsterbedene.

Når Hroar gjemmer seg, er det for å kaste seg fram for å fange oss når vi går forbi.

.