Bare tre igjen....

.

1937: Mormor og morfar med de tre eldste døtrene og mormors mor foran den nye lastebilen.

- Nå har jeg bare tre igjen, sier mormor, og rister på hodet.

Hun snakker om ungene sine. Tidligere har den eldste datteren og den yngste sønnen dødd, og sist uke døde datter nummer to.

- Nå har jeg bare tre igjen. Det er ikke riktig, ungene skal ikke dø først, sier hun, som om få uker fyller 101 år.

Jeg nikker, og skjønner så inderlig godt hva hun mener.

- Men jeg har vært heldig, sier hun.
- Alle seks fikk vokse opp, og ble til kjekke folk.

Hun fortsetter å snakke om ungene sine, de som er der, og de som ikke er der mer. Og hun gjentar at hun har vært heldig, hun synes synd på de foreldrene som opplever at ungene er født syke, eller dør når de er små.

- Det må være fælt å oppleve, sier mormor.
Igjen nikker jeg enig. Mormor husker ikke at jeg er en av de foreldrene som har opplevd at et lite barn dør, og det er ingen grunn til å minne henne på det.

Hun er stille en stund.
Så gjentar hun: Nå har jeg bare tre igjen.

Og igjen nikker jeg enig...
.

Snev av vinter

.

Det er ikke sånn at jeg har lengta etter vinter og snø, absolutt ikke. Likevel var det greit å se at favorittreet mitt plutselig så ut som et vintertre, himmelen var hvit, og at det ble spor på bakken der jeg gikk.

Og jeg så Hroar, den rare katten, gå i sine egne spor. Ikke bare en gang, men mange, og lekende lett så det ut til å være. Ikke visste jeg at katter går i sine egne spor, men nå vet jeg det...
.

Josef, igjen

.

Den ensomme Josef i krybba er pakket bort. Ikke helt alene, heller.

Maria og Jesusbarnet kom riktignok ikke tilbake. Teoriene om hvorfor de ikke var der, ble flere og flere etterhvert som juledagene gikk. Reiste de fra ham, tro? Kanskje Maria ønsket seg noe annet, at hun nektet å tilbringe jula i en stall?

Tenåringen i huset mener at det var Josef som ba Maria om å dra. Hun sier at han faktisk ikke trodde på de jomfru-greiene, og at han ikke ville ha noe mer med henne å gjøre.
Vi vet ikke, men fortsetter sikkert å spekulere til neste jul.

I alle fall, Josef har fått selskap. Under juletreet lå det en pakke til Josef, og det var ingen i vårt hus som hadde kjøpt den, så flere var med på lage historien om Josef.
Vi trodde kanskje det var en ny Maria, men det viste seg å være et esel. Så nå har han fått selskap i stallen.

Og neste år ønsker han seg et lam...
.

Da det var jul...

.

Også dyra var interessert i pakkene under treet. I alle fall Hroar. Og han var veldig fornøyd med tomme esker, bånd og julepapir. Sånn sett er han grei å ha med å gjøre, og det er i alle fall noe.
.

Jula kan komme

.

Treet er på plass, selv om det ikke har fått pynt på enda, gavene er pakka inn, maten er kjøpt inn.

Og nissen med tissen og vennene hans er plassert på den vante plassen sin, så nå kan jula bare komme....
.

Bare Josef

.

Den tristeste julekrybba noensinne, fant jeg på et loppemarked. Så trist var den, at jeg kunne ikke gå fra den.

Bare Josef er her. Ingen Maria. Ikke noe Jesusbarn. Ikke en gang et lite lam har han til å holde seg med selskap.

Kanskje Maria har tatt med seg Jesusbarnet og reist sin vei. Eller kanskje de bare er i butikken. Jeg håper de bare er i butikken. Jeg håper i alle fall ikke at de sitter i en annen krybbe, eller at de er helt knust.

Kanskje Josef tenkte at han kunne få det koselig i krybba si, og kanskje har han det koselig, men det ser aller mest ensomt ut.

I alle fall, jeg kunne ikke gå forbi. Jeg tenkte at Josef kunne få bo hos meg, at jeg kunne sette en liten katt eller to i krybba, sånn at han har noen å klappe på. Eller en barbiedukke, kanskje.

- Slapp av, Josef, sier jeg når jeg går forbi, det ordner seg. Noen kommer til å stå i krybba sammen med deg om ikke så lenge. Og klarer ikke jeg å ordne det, kommer det helt sikkert til å skje når de store ungene kommer hjem til jul.
.

Gjev eg var i eit varmare land

.

Nei, Pandapus synger ikke mellom bakkar og berg. Men på regnværsdager maler hun noe som høres ut som rolige vuggesanger for seg selv, og har lagt seg til i en koffert, som om hun også lengter etter varmere dager.
.