Bensin og blomster

.

OK, denne bensinstasjonen er ikke i drift. Men den viser at alle bygg kan pyntes på å bli vakre. Nå hadde sikkert denne gamle bensinstasjonen vært vakker uten pynt, også, men kanskje vi ikke hadde blitt like glade av å se på den da.

Jeg ønsker meg bygninger som får meg til å smile i Norge også, som får meg til å stoppe opp og se rundt meg, ikke bare haste videre, videre.

Jeg vil se hester og slanger og små soler som lyser når jeg går forbi. Og som gjør at jeg mange uker etter, når det regner, blir glad av å se på bilder.
.

Jeg er ingen maskin

.

Jeg bekrefter herved at jeg ikke er en maskin.
.

Vakkert på veggen

.

Jeg liker å se på folk, og inne i hodet mitt samler jeg på bilder av folk jeg har møtt. I virkeligheten fotograferer jeg sjelden folk jeg ikke kjenner. Jeg liker ikke å forstyrre situasjonen med å spørre om det er greit at jeg fotograferer, og jeg liker ikke å snikfotografere.

Denne bebien kunne jeg imidlertid ta med meg hjem i kameraet uten problemer, siden hun ikke finnes i virkeligheten, men pryder en vegg i Berlin.
.

Etter regnet...

 .

Til og med rosene henger med hodet i hagen min i dag....

Regndråpene henger på alt det går an å henge på, sånn at jeg blir våt når jeg går forbi.

... men sneglene ser fornøyde ut. Kanskje det er lettere å slime rundt når det er vått på bakken?
 .

Elsker, elsker ikke...

.

Når noen kaster et prestekragehode på bakken uten å plukke av bladene, betyr det at de ikke har noen å elske? Det lurer jeg på...

I støvet

.

Noen hadde mista blomsten sin på veien. Den lå på bakken, men fortsatt var det lett å se hvor lysende rød den egentlig var, under støvet.
Og sånn er det med mange ting, de har kanskje blitt grå og triste, men en gang var de levende og lysende.

Det var det godt å bli minnet på.
.

Gult og grønt

.

.... bare gult og grønt. Det holder, det.