Noen hadde mista blomsten sin på veien. Den lå på bakken, men fortsatt var det lett å se hvor lysende rød den egentlig var, under støvet.
Og sånn er det med mange ting, de har kanskje blitt grå og triste, men en gang var de levende og lysende.
Det var det godt å bli minnet på.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar