Solblomst

.

Og verden er full av små soler, til og med når det er skyer på himmelen...
.

Lurvehagen

.

Rotete damer har rotete hager. I alle fall har jeg det.

I hagen min er det iberiasnegler og liljebiller. Brennesle og skvallerkål trives utmerket. Det står planter på vent som skal få mer jord rundt føttene, og det må mye luking til for at det skal se ryddig ut.

Men i hagen min vokser det også løytnantshjerter og akelejer. Valmuene lyser rødt under bjørka, og klematisen slynger seg opp etter veggen. De bor i en rotete hage med en rotete hagedame.

Heldigvis vet de det ikke selv, og ser ut som om de ikke bryr seg om verken den lurvete hagen eller den lurvete dama....
.

En fin dag for bier...

.

... og for blomster. Og for barn som vil løpe barbeint. OK, både biene og barna må passe seg litt for hverandre, for dagen er ikke like fin for den som tråkker på en bie.

Det er en fin dag for han som vil sitte i skyggen og lese bok, og for hun som vil spise is. Det er en fin dag for kjærestepar som har fri og som vil rusle på varme svaberg mens de leier hverandre og snakker om ingenting.

Det er en fin dag for den som vil sitte på kafé og lage små historier om menneskene som går forbi. Og det er en fin dag for den som vil dagdrømme seg bort fra virkeligheten.

Det er en fin dag for å gjøre sakte, gode ting. Det er en fin dag å ikke rekke bussen, sånn at man kan stå på busstoppet og gjøre absolutt ingenting. Og mens man gjør det, kan man høre på biene, de høres fornøyde ut. Og blomstene ser ikke ut som om de har det så verst, de heller...
.

Forventning

.

Jeg har hagen full av markjordbær. Egentlig skulle jeg bare ha noen få planter, men markjordbær gjør akkurat som de selv vil, og sprer seg i rasende fart.

Og det får de lov til. Til å være rampete hageplanter, er de i alle fall søte og hyggelige.

Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å lage markjordbæris og markjordbærkake. Og jeg gleder meg til å gå barbeint i gresset mens jeg plukker de søte, røde bære og trer dem på et strå. Kanskje katten går ved siden av, katten liker å være der jeg er, og kjenner jeg den rett, vil den smake. Og spytte.

Og jeg gleder meg til å følge med på bærene hver eneste dag, for å se hvor langt de har kommet. Og jeg tenker at jeg er heldig, som har små blaff av lykke som gror i hagen min.

Kjør sakte...

.

Det hjelper ikke alltid å sette opp skilt som forteller folk hva de skal gjøre...
.

Kaffe

.

Jeg trenger kaffe ofte. Og nei, jeg pleier ikke å pynte med skåla med blomster. Ikke pleier mannen min å servere meg kaffe på denne måten, heller. Han pleier mer å stikke til meg et krus hvis han synes jeg er sur og trenger koffein.

Og strengt tatt ville jeg heller hatt større kopp og færre blomster...

.

Noen ganger vil jeg ha høner i hagen

.

En gang hadde jeg lyst til å ha høner i hagen. Heldigvis kom jeg på at jeg er redd for høner før jeg rakk å skaffe noen. Jeg synes høner ser litt skumle ut, det er noe ondt i blikkene deres.

OK, jeg trur ikke jeg hadde blitt alvorlig skada av en høne, hvis den ikke hadde kommet til å hakke meg i øyet, eller noe, men jeg tror at jeg ville grua meg til å hente egg. Og da er det ikke noen særlig vits i å ha høner.

Og hadde jeg hatt høner, hadde de helt sikkert hatt navn. Jeg bor i et hus der til og med edderkopper risikerer å få navn hvis de er her en stund. Og dyr med navn, er det vanskelig å spise opp. Jeg ville sikkert endt opp med skikkelig gamle høner, som ikke la egg mer, og som burde vært spist for mange år siden. De ville sikkert hatt en god pensjonisttilværelse, der de trippa rundt, Greta og Henny. Og jeg ville vært redd for dem. Jeg tror nemlig ikke at gamle, demente høner er snillere enn unge.

På avstand synes jeg høner ser ganske hyggelige ut, og av og til, i små blaff, tenker jeg fortsatt at det hadde vært hyggelig å ha noen i hagen. Så kommer jeg på at jeg er redd, og at reven bor her, den også.

Da jeg var på ferie i Tyrkia, var det hyggelig å se hønene tusle rundt i veien. Og siden så mange høner som gikk løs, og ikke ene eneste som lå flat i veien, regner jeg med at de klarer seg ganske godt selv. Ikke så de så skumle ut, heller. Det var nesten sånn at jeg fikk ekstra lyst på høner i hagen. Men hver natt begynte hanen å gale kvart over tre. Da fikk jeg mer lyst på coq au vin...
.

Snegler

.

Jeg liker disse klatrende sneglene med hus mye bedre enn de som slimer seg rundt i hagen min.
.

Noe å bli glad av

.

Noe å bli glad av, rett og slett. Noen ting er så intense, at jeg tenker at det er rart at de finnes i virkeligheten. Blomster som lager sommer helt av seg selv, for eksempel.

.

Egentlig skulle jeg sove, men...

.

Jeg hadde tenkt å legge meg tidlig.
Jeg måtte bare leke litt med månen først.
Og etterpå måtte jeg bare tenke litt på om jeg kan klare å skrive med månen.

Og siden jeg allerede ikke hadde lagt meg, og heller tegnet med lys, tenkte jeg at det kunne være gøy å tegne litt på papir også.

Og plutselig var jeg ikke trøtt mer.
.

Kuer blir også slitne

.

Nei, kua er ikke død, hun bare hviler seg.

Eller, for alt jeg vet, kan det jo faktisk hende at den er død, og spist, men den var ikke død da jeg så den for noen uker siden, da jeg var på ferie i Tyrkia. Den lå helt stille, lenge, men den vifta med halen og rørte på ørene, og døde kuer vifter ikke med halen.

Og da den syntes den hadde ligget lenge nok, sto den opp, og gjorde sånne ting som kuer pleier å gjøre. Den spiste grass, vifta med halen, og rørte på ørene. Og det tror jeg i grunnen holder i massevis, for den som er ku.
.

Lukter man husker

.

Lukten av appelsiner som ligger på bakken.
.