mandag 31. oktober 2011

Jeg fant, jeg fant. Et gammelt minne.

.



En container står i gården min, og tar mot rusk og rask. Den fylles opp av bøker jeg aldri mer skal lese, stoler jeg aldri skal sitte i. Og mange gamle minner.

Første gangen de to største ungene mine var på bytur alene, skulle de kjøpe julgegaver. Fornøyd gikk fireåringen av gårde, med hånden godt festa til storesøster på ni.

Ikke fullt så fornøyde var de da de ble henta av pappaen senere. Niåringen var oppgitt og sur, og det var fireåringen også. Han hadde laget en scene i butikken, fordi han heller ville kjøpe noe til seg selv, og søsteren hadde til slutt marsjert av gårde. Da de ble henta, satt de iskalde på en fortauskant. Men gaver hadde de fått kjøpt til slutt.

Jeg fikk en sparegris. Eller, egentlig fikk jeg to, men den ene knuste for noen år siden. Nå går den andre, også. Han har lenge stått med tom mage og bare samlet støv. Fireåringen og niåringen har blitt flotte voksne, som klarer det å handle sammen helt uten å furte. Tror jeg, da.

Og sparegrisen, han ligger i en container og vinker. Den som ikke har penger, trenger ingen sparegris. Og i alle fall hvis hun sjelden tørker støv. Men minnene om to små mennesker og en bytur før jul, de tar jeg vare på...
.

fredag 28. oktober 2011

Som i en gammeldags kjærlighetshistorie

.



Ute, sent i oktober, fant jeg dem, blomsten og bien. Det er rett før blomsten visner, de ved siden av henne har allerede sluppet kronbladene sine ned på bakken.

Og der, i fanget hennes, lå han, helt død, bien. Hverandres, helt til det siste.
.

søndag 23. oktober 2011

onsdag 12. oktober 2011

Mora mi sier at...

.


Jeg har blomst. En stor, fin og rosa blomst.

OK, det er ikke akkurat uvanlig at folk har blomster hjemme hos seg selv. Det er bare litt uvanlig at jeg har det. Fra før av har jeg en gammel porselensblomst, en arv fra da jeg hadde såpebutikk. Den får jeg til, men det er fordi jeg allerede kjente den godt da den flytta inn her.

Og så har jeg tre spragler. De får jeg også til. I alle fall nesten. Når de legger seg ned og ser triste ut, får de et glass vann, og vips, så reiser de seg igjen.

Nå har jeg en blomst til. Den er en gave fra da jeg var og snakket om blogging på Sandefjord bibliotek da det var seniorsurfedag. Den er stor og fin, og foreløpig ser den fornøyd ut (men så har den bare vært her noen dager).

Vanligvis er pleier ikke jeg å høre på det mora mi sier. Jeg gjorde ikke det da jeg var liten, og har ikke sett noen grunn til å begynne med det som voksen heller.

Men når mamma sier at denne planta skal ha et eggeglass vann i uka, tror jeg at jeg skal gjøre et unntak, og gjøre som mora mi sier...
.

mandag 10. oktober 2011

Hjertelig hilsen høsten

.



Selv om sommeren ble borte før
vi forstod at den var her,
kan det være fint ute.
Det sier høsten,
og det er jeg enig i.

Edderkopp

.



En edderkopp har laget et stort spinn utenfor vinduet mitt. Jeg sto lenge og så på den, der den løp fram og tilbake for å gjøre nettet sitt enda større.

Og jeg er veldig glad for at jeg ikke er en liten flue.
.

fredag 7. oktober 2011

Sagt ved middagsbordet

.


Han: Kan du ikke være litt medgjørlig?
Hun: He? Vil du at jeg skal få slag og miste språket?

.

torsdag 6. oktober 2011

Plutselig fikk jeg lyst til å være venn med hagen min igjen

 .


 Etter en sommer der hagen min og jeg ikke har vært på talefot, fikk jeg plutselig lyst til å være venn med den igjen. Eller i alle fall deler av den.

Som denne rosebusken. Den gir seg ikke. Det er oktober, og den blomstrer og blomstrer. Den er jeg venn med.

Men grasset, det som skulle vært klippet for ukesvis siden, det er jeg ikke venn med. Og de fleste plantene mine hater meg.

Men løvetannen synes at jeg er ganske grei. Det er sjelden den får utfolde seg så fritt som i hagen min.


Og jeg tenker at jeg har vært en skikkelig dårlig hagedame i år. Men det ser det ikke ut som om den nye rosevennen min bryr seg om. Heldigvis.
.

onsdag 5. oktober 2011

Nytt teppe

.



Det er høstmørkt om kvelden, og det betyr at snart er det jul. Jeg har tenkt at i år skal ikke julekvelden komme overraskende på kjerringa, og har begynt det kjedelige arbeidet det er å montere hekla lapper sånn at det kan bli til tepper. Jeg hekla flere tepper i våres, og til min store overraskelse monterte jeg de med en gang. I sommer, der i mot, har jeg bare hekla, og nå lå tre, eller kanskje fire, umonterte tepper rundt omkring.

Jeg er ferdig med et, men det hadde store, store lapper. Nå ligger hundrevis av små lapper og venter. Og jeg gruer meg litt til å gå i gang.
.