tirsdag 26. april 2011

Sang fra baksetet

.




En hel ferie sang fireåringen "Svart katt over veien, Tuva leker med døden" hver gang vi satte oss inn i bilen. Og det gjorde vi ofte.

Igjen og igjen sang hun de samme ordene. Vi trodde vi skulle bli gale.

Når hun ikke sang, var det for at vi hadde stoppet i en grøftekant eller på en rasteplass for at hun skulle tisse. Bilturene tok veldig lang tid, for en fireåring kan tisse veldig ofte. Vi trodde vi skulle bli gale av det også....
.

mandag 25. april 2011

Da Hroar erklærte krig

.


Den ikke så veldig kloke katten Hroar og mannen i huset, liker hverandre ikke. De går rundt og kikker stygt på hverandre, og noen ganger ser det ut som om de hater hverandre. Noen ganger biter Hroar Mannen. Hardt, så det blør.

- Han har blitt snillere, sier jeg til Mannen, han biter ikke lenger, se, han vil bli vennen din.
Hroar legger seg i fanget mitt, og maler og brummer. Høyt. Av og til stopper han opp, og ser på Mannen.

- Se, han hater meg, sier Mannen. Han ser i alle fall stygt på meg.
- Neida, svarer jeg, klapper den lurvete katten, og belønnes med dyp brumming, og et hode som stryker seg inntil meg.

Så en kveld mistenkte jeg Mannen for å ha rett. Hroar kom inn, gned seg inn til beina mine og hilste. Så gikk han rett ut i gangen, der Mannens arbeidstøy hang. Han gikk rett bort til klærne, og markerte, på hannkatters vis, revir.
Så gikk han videre inn på mannens arbeidsrom, stilte seg med rumpa mot bassgitaren, rista på halen og spredte dråpene sine. Jeg tørket og vasket så godt jeg kunne, og tenkte at der, Hroar, der gikk du til krig.

- Hva skal jeg svare med, sa Mannen dagen etter, jeg kan jo ikke akkurat pisse i matskåla, heller.

Jeg har tatt en alvorsprat med Hroar. Jeg har sagt at nå kommer ballene til å forsvinne, dette var bokstavelig talt dråpen. Det er bare det at katten aldri er hjemme når det passer med et besøk hos veterinæren.

Nå er det våpenstillstand i hjemmet. Mannen rører ikke katten, og katten pisser ikke på bassgitarer. De går rundt og kikker på hverandre, på god avstand.

Katten har fortsatt baller, men ikke så lenge til. Selv om han nok er en dyktig kattekriger ute i verden, er det ikke sånn hjemme i huset. Her er nemlig resultatet gitt : Den med de største ballene vinner....
.

Montert!

.


Etter å ha ligget umontert siden februar, fikk jeg endelig satt sammen lappene i dette teppet. Ikke fordi jeg hadde så lyst, men fordi det neste som skal monteres, er så mye, mye verre å få sammen. Av to onder valgte jeg altså det enkleste, og jammen ble det ikke et gode ut av det...
.

søndag 24. april 2011

Jeg ser ut av hagen....

.


Når jeg står enden av hagen min, lurer jeg på om jeg skal slutte med hele hageprosjektet. Naturen er bare så mye bedre enn meg....
.

fredag 22. april 2011

Appelsinhode

.



Ikke alle går en glad påske i møte, for atskillige appelsiner betyr påsken slutten på tilværelsen. Jeg tipper at båtpåske ikke er spesielt hyggelig om man er appelsin.
.

onsdag 20. april 2011

Kjøp påskeegget sjøl!

.


Kjære alle damer som maser om at barn, søsken, foreldre, kjærester osv skal gi dere påskeegg. Slutt med sutringa.

Her er en god og viktig nyhet: Du er voksen, og kan kjøpe egget ditt sjøl. Du kan kjøpe så stort egg du bare vil, flere, til og med. Fordelen med å kjøpe egget sjøl, er at du kan fylle det med akkurat det du liker best, og du kan bestemme at det er påfyll underveis.....
.

tirsdag 19. april 2011

Den fine veien hjem....

.
Da jeg gikk hjem, gikk jeg forbi en liten sol i veikanten....




Så gikk jeg forbi noe som både er rustent og rundt på en gang. Jeg liker både rustne og runde ting....





Jeg stoppa ved en trestamme der mange småkryp bor. De har spist på den i flere år, og den blir mindre og mindre.





I grøfta var det en fin liten foss....





... og bøketrærne har øyne som ser på meg når jeg går forbi.





Da jeg kom hjem, lå Katt og rulla i grusen.





Og hjemme var det kaffe, bok og katt å klappe på....
.

mandag 18. april 2011

I hagen - uten briller...

.


Ofte når jeg går ut i hagen, er alt jeg ser det jeg ikke har gjort. Siden jeg har stor hage, har jeg mye ugjort å se på...


I dag gikk jeg ut uten briller, og fikk en helt ny og vakrere opplevelse, og ingen dårlig samvittighet over løv som falt i fjor.....




Og jeg tenker at jammen kom nærsyntheten til nytte....
.

søndag 17. april 2011

Gi oss i dag vårt daglige brød....

.



Denne henger på veggen hos mormor, ved siden av komfyren. Mormor er så gammel at hun vet at daglig brød ikke er en selvfølge. Vi som ikke er like gamle, vet det også, men vi tenker ikke over det. Vi er stappmette, og det er en selvfølge.

Og vi ler litt av gamle tallerkener på bestemødrenes vegger....
.

fredag 8. april 2011

Skattkista

.


I mormors hylle står Skattkista, et konversasjonsleksikon fra 1953. Når mormor sover, gjør jeg som da jeg var liten og kjedet meg; Jeg leser i leksikon. Det er kanskje derfor jeg fortsatt sitter inne med en del kunnskap man ikke får særlig bruk for i hverdagen, jeg vet for eksempel hvor lang en rev kan bli....

Ok, faktakunnskapen man kan hente fra et leksikon fra 1953, er det så som så med. Men man kan finne ut mye om hvordan folk tenkte i 1953. Den gangen var neger fortsatt et vanlig ord, og man hadde begynt å bli bevisste på utbyttingen av arbeidskraft i Afrika. I Artikkelen om Afrika, står å lese:

Når damene i de europeiske storbyene sitter og drikker sjokolade, tenker de nok ikke på negeren som har samlet kakaofruktene. Musikeren som farer over tangentene på pianoet, glemmer transporten av elfenbein på en sår negerskulder. Kreftpasienten som får radiumbehandling, veit ikke at det er mange harde negerdagsverk som har gjort det mulig å skaffe radium.

Det er merkelig å lese. Ikke bare det at det står neger, men like mye hvor utmalende beskrivelsene er. Jeg regner med å gå på skattejakt i Skattkista flere ganger....
.

torsdag 7. april 2011

Og det ble vår....

.


I forrige uke var bedene mine fortsatt fulle av snø. Men når våren kommer, kommer den fort, og krokusene har bare ligget og ventet på å få stå opp. Nå er de her....

Hagesyndene fra i fjor, er her også. Det er helt tydelig at det å late som om man ikke har hage en hel sommer, straffer seg året etter. Det må mye opprydning til før det ser presentabelt ut i bedene. Om man da tenker at det skal bli presentabelt.

Siden jeg ikke skal presentere bedene mine for noen som helst, har jeg tenkt å rydde akkurat det jeg vil. Og med mitt forhold til rydding, er det ikke sikkert at det blir så mye....
Men skvallerkålen er pen og grønn, og kjerringrokkene lager en eventyrskog for småkryp, så noen stor krise er det ikke. Det med ugrass, mener jeg.

Og vårblomstene er viljesterke, og baner seg fram gjennom rusk og rask, så jeg fortviler ikke. Ikke i dag, i alle fall. I dag bare gleder jeg meg...
.

mandag 4. april 2011

lørdag 2. april 2011

Å tenne lys

.



Det er fint å tenke på andre. Det er fint å tenne lys, også. Det er fint å tenne lys for å huske, for å bli minet på ting, for å ta ting inn over oss.

Og det hjelper. Det hjelper oss selv til å forstå ting som har skjedd. Det gir oss en anledning til å huske på fine ting, eller triste. Det gir oss en følelse av fellesskap, det at vi tenner lys.

Mer gjør det ikke. Det blir ikke mindre vondt for de vi tenner lys for, bare for oss selv. Ingen får familier tilbake, eller mat i magen av at vi tenner lys. For all del, man må gjerne fortsette å tenne lys. Så mange man vil. Men det gjør ikke noe om det følger handlinger med lysene også, i tillegg til tiden det tar å tenne lighteren og å oppdatere facebook-profilen....
.

fredag 1. april 2011

Jeg fant, jeg fant....

.



Hele verden er full av skatter. Jeg har funnet et egg, et egg med noe som ser ut som om det kunne blitt en dinosaur, hvis det var ekte, og ikke av plast.

Jeg fant det i Bergen, der noen hadde gitt det til Fretex, sånn at jeg kunne kjøpe det og ta det med til Sandefjord.

Hva jeg skal med egget? Ja, hva skal man egentlig med egg av plast? Jeg skal ikke kaste det på noen, i alle fall, det ville ikke vært pent gjort. Jeg skal rett og slett se litt på det av og til, og ikke noe mer. Det holder det. Det får meg til å smile.
.