fredag 28. januar 2011

Kryss i taket

.


Det er et kryss i taket mitt. Det var det en av ungene som satte der for noen år siden, og ved siden av står det skrevet: I dag la mamma seg før oss.... Nå tror jeg kanskje det skal komme et kryss til der.

Jeg har hekla et teppe. I løpet av noen uker i januar har jeg hekla ruter som jeg har satt sammen til et teppe. Et stort et, som jeg kan ha over meg hvis jeg skal ligge på sofaen, eller sitte under hvis jeg vil lese bok og drikke kakao.

Nå er det ingen stor prestasjon å hekle et teppe, prestasjonen er å feste alle tråder og å montere det. Det har jeg gjort, og siden jeg er dronninga av halvferdige prosjekter, tenker jeg at dette kvalifiserer til et kryss i taket...
.

tirsdag 25. januar 2011

Vår tidligere venn poteta

.


Før var poteta en venn. Hver eneste dag var den der, i alle fall nesten, og utgjorde en stor del av middagen. Vi lærte om poteta, hvor viktig den var for at folk skulle unngå å sulte. Vi lærte om potetprest og potetpest.

De færreste av oss hadde vel tatt opp en potet noen gang, men fortsatt var det noen som kalte høstferien for potetferie. Og vi sang om poteta. Kom, Kåre, Petter, Hans og Frans, sang vi, om å lete etter poteter.Jeg husker ikke teksten helt. Jeg har funnet en variant av den, på Tromøy historielags side. Jeg tror ikke den er akkurat sånn som vi sang den, men det er i alle fall nesten den samme sangen. Jeg kan ikke huske at vi sang om å støte i trompeten, jeg trodde vi sang at vi synger mens vi leter, men hukommelsen er en skjør ting, så sikker er jeg ikke...
 

POTETVISE
Fra engelsk av Jakob Fjalestad.
 
Kom. Kåre, Petter, Hans og Frans, vi støter i trompeten
Og stemmer i en munter sang til ære for poteten!
 
Hipp hipp, hei, hurra! Leve den som leter!
Det var en indianer visst som spiste først poteter.
 
Nå alle folk fortærer dem, du verden hva vi eter!
For alle mann i alle land, vi liker jo poteter!
 
Hver vise har sin egen klang, sin tone, som det heter.
Og denne visa er en sang som handler om poteter.

Noen år etter kom "Ta en potet"-sangen. Noen ganger har jeg lurt på om all kjefta poteta har fått, egentlig var for å bli kvitt den sangen.

I alle fall: Plutselig var ikke poteta en venn lenger. Poteta som før reddet oss, gikk over til å gjøre oss tjukke og dumme. Jeg lurer på om noen synger for poteta nå?
.

mandag 17. januar 2011

Restene av jula

.


I fjor var jeg skikkelig dårlig på jul. Jeg bakte ikke, jeg rydda bare det jeg måtte, og jeg var innmari sein med å få fram julepynt. Til gjengjeld har jeg vært ganske sein med å få jula bort også, så det ble vel en gjennomsnittlig lang jul likevel...

Ok, nissene og juletreet har vært borte en stund. Juledukene glemte jeg, så de lå noen dager ekstra, før også de forsvant tilbake i julearkivet. Og i dag så jeg siste rest av jul, en gjenglemt julestjerne i vinduskarmen.

OK, jeg er skikkelig dårlig på jul. Og på planter....
.

Da jeg var liten...

.


Da jeg var liten, hadde ikke TV farger. Barne-TV hadde ikke farger, men det tror jeg ikke vi la merke til, inne i hodet der fantasien bor, var det farger. Barne-TV var ikke hver dag, heller. Mandag var det sportsrevyen, da var det ikke barne-TV, og det vi så på tirsdag så vi igjen på torsdag.

Om formiddagen var det skolefjernsyn og trim for eldre. Skolefjernsyn var gøyest, for da lærte vi om barn i andre land, og å lage hånddukke med ert til nese. Jeg tror jeg fortsatt kan lage en sånn hånddukke, jeg trenger bare et par nylonstrømper og en ert....
.

fredag 14. januar 2011

Vinterkatter

.



Panda er trist. Hun går korte turer ut, rister på labbene, og løper inn igjen. Dagene bruker hun til å sitte i vinduskarmen og se på verden. Hun er som en gammel dame som fryser lett, og er redd for å brekke lårhalsen. Nå tror jeg ikke Panda er redd for å brekke noe som helst, men hun liker ikke å få snø på potene. En og annen trist lyd kommer fra henne der hun sitter, hun stirrer og stirrer. Heldigvis har hun utsikt til fuglebrettet.


Hroar venter også på våren. Men har ntar det ikke så tungt - han er ikke redd for å få snø på potene, og han ruller gjerne litt i snøen. Og våren, den kommer, bare man sover lenge nok....
.

søndag 2. januar 2011

Jeg ønsker meg et passe godt år

.


Jeg melder meg ut av nyttårsforsettforeninga, etter å ha prøvd både å slutte med ting og begynne med ting samtidig som et nytt år starter. I år skal jeg ikke love meg selv noe som helst, hvis jeg skal slutte med noe, eller begynne med noe, skal det være fordi jeg har lyst til det, når det passer meg. I fjor skulle jeg ikke kjøpe bøker, bare lese fra hylla, men snubla inn i en bokhandel i slutten av januar. Jeg kommer sikkert til å snuble i år også, men jeg kommer ikke til å snuble bein av meg sjøl over brutte nyttårsforsetter.

Ikke skal jeg holde nyttårstale, heller. Det er mye en kan si, og mange viktige ting å kjempe for. Jeg venter litt, til nyttårstalerusen har lagt seg. Da kanskje jeg har noe å si. Hvis jeg vil.

Jeg ønsker meg selv et passe godt år - det trenger ikke å være strålende eller fantastisk - passe bra holder i massevis for meg - jeg har rygg til å bære kjedelige og tunge dager, bare det kommer fine dager innimellom. Og jeg ønsker at vinteren ikke blir alt for lang....