fredag 24. desember 2010

Jul

.


Den kom seint for kjerringa i år, jula. Ikke alt som skulle vært klart, er det. Julekakene er det bakeren som har bakt, gavene kunne vært penere pakka inn, og ingen har husket på å kjøpe clementiner.
Men nissene har kommet fram, og plastjuletreet står der ferdig pyntet - og ja, det skal være plast hos meg, jeg dreper ikke trær unødvendig for bare noen dager (og i tillegg er jeg allergisk mot gran).




Pandapus hater jul. Hun hater alt som forstyrrer og gjør at ting bytter plass. Hroar, derimot, ser ut til å synes det er helt greit. Han har ingenting i mot å bli dekket med glitter. At han i tillegg har på en grønn lueliknende sak, var bare for å teste om han kan bli julekortmotiv neste år. Det kan han, han gløtta bare såvidt opp, og sov videre. Og jeg tenker at katteverdenen er litt som menneskeverdenen, noen har et fullstendig avslappa forhold til at det blir litt kaos. Jeg lurer på om det har noe å si at han er hankatt....
.

torsdag 9. desember 2010

Under snøen...

.


Hvor er eieren av sykkelen, tenkte jeg, ble han overraska av et fryktlig snøvær og valgte å gå hjem, fordi det var glatt og skummelt å sykle. Men hvorfor leide han ikke sykkelen med seg, tenkte jeg, likte han den ikke lenger, var den dum, kanskje den har punktert.

Eller kanskje det var en tyv som etterlot seg sykkelen, fordi han plutselig ikke skulle lenger. Men det er også rart, det er liksom ingenting å skulle til akkurat der sykkelen er, en grøft med snø på, bare.
Eller, tenkte jeg, er det ikke bare en grøft med snø på, ligger det noe under snøen, noe vi burde sett, eller noen?

Det tenkte jeg, og samlet enda en historie i hodet mitt. Og så gikk jeg videre. Jeg skal kikke litt ekstra etter når våren kommer....
.

onsdag 1. desember 2010

Katteverdenens svar på Onslow...

.



Han er ikke særlig klok, Hroar. Akkurat som i menneskeverdenen, er det store variasjoner også når det kommer til katt. Og Hroar er ikke av de klokeste. - det har jeg sagt noe om før.

Hroar er ikke så veldig flink til å vaske seg, heller, og han lukter ikke alltid godt. Når han spiser, gjør han det med hele hodet i matskåla, og han har ofte matrester i pelsen etterpå. Når han oppdager det, ser han glad ut, og slikker det i seg.

Hroar tilbringer mesteparten av dagen i hvilemodus. Han sover overalt, mens han både snorker og promper. Mye. Han er ekstremt lat, og lar seg ikke affisere av det som skjer rundt ham når han hviler.

Hroar roter gjerne i søpla for å se om han finner noe å spise. Han går ikke alltid så langt når han skal på do, men han går i alle fall ut. Jeg er ikke sikker på om Hroar hadde fått bo hos meg hvis han hadde vært menneske.

Om man skal tenke seg en menneskelig variant av Hroar, er det Onslow fra "Høy på pæra". Nå kan man jo tenke seg at ingen frivillig vil la Onslow ligge på sofaen sin. Men noen elsker Onslow. Og noen elsker Hroar.
.