onsdag 31. mars 2010

Hvit trøffel

.


At hvit trøffel handles for 750 euro for 100 gram, inngår nå i serien om kunnskap jeg har tilegna meg og som jeg absolutt aldri kommer til å få bruk for i praksis.
.

mandag 8. mars 2010

Sol...

.


Det er sol, det drypper ute, og om man hører godt etter, kan man høre at det klukker under snøen, der det pleier å være ei grøft. Det smelter på veien, og blir bart. Snøen er skitten og gammel, og i ferd med å trekke seg tilbake. Fuglene synger høyere enn for noen dager siden, og små mennesker med sekk på ryggen hinker hele veien hjem fra skolen.
.

lørdag 6. mars 2010

Mormor er 99 år

.


I går ble min mormor 99 år. "Jeg lurer på om jeg rekker hundre", sier mormor, og jeg tenker at det gjør hun nok, om hun holder seg frisk, i alle fall så frisk som man kan være når kroppen har levd i 99 år.

Min mormor er en bitteliten dame, hun blir mindre og mindre for hvert år som går, sånn som gamle damer pleier. -Jeg pleide å være høyere, sier mormor, og så pleide jeg å ha høyhæla sko når jeg pynta meg. Det har hun ikke lenger.

Mormor har mange historier, og hun forteller gjerne de samme tingene igjen og igjen. Det gjør ingenting, når hun forteller historien sin flere ganger, blir den lettere å huske. Både for hun som forteller og for oss som hører på.

Ting går saktere når man er nesten hundre. Beina går saktere, og det tar litt lenger tid å huske ting. -Ting er ikke som de var, sier mormor, hun liker ikke at det går så sakte, og hun liker ikke å ikke få til alle de samme tingene som før.

-Jeg glemmer, sier mormor. Hun husker ikke alltid hvor hun har lagt tingene sine. Men hun husker hvordan det var å være liten jente å se et fly for første gang, og hun forteller gjerne om hvordan hun traff han som senere skulle bli min morfar. Og her om dagen minnet hun meg om hvilken dato nevøen min hadde bursdag på, hun hadde rett, jeg tok feil.



Og fortsatt kan hun legge kabal. Ikke så mange varianter som før, riktignok, men hun kan. Og jeg blir slått av en nesten hundreåring når det kommer til å stokke kortene....
.

onsdag 3. mars 2010

Postmann Pat

.

I mange år har denne bilen ligget i skuffen, postbilen til Postmann Pat. Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke den til, det er derfor den ligger i en skuff, men av og til tar jeg den fram og ser litt på den, og tenker at den dag kommer den nok til nytte, denne fine, lille lekebilen.

Den er slitt og brukt, postbilen. Jeg vet ikke hvem som har eid den, jeg fant den, og plutselig var den i lomma mi. Det er ikke som om jeg har stjålet den, akkurat, den var en forlatt leke, jeg hadde sett den mange ganger over lang tid før jeg tenkte at den var ment for meg.

Men hva jeg skal bruke den til - det er fortsatt ikke klart. Kanskje den bare blir liggende i skuffen, for så å bli tatt fram og lufta litt et par ganger i året. Det er i så fall greit det også, uansett blir jeg glad når jeg kommer på at jeg har den fine, fine bilen liggende, og jeg tenker at egentlig er den fin nok som den er, bare til pynt.
.