Noen dager er bare litt råtne...

 .
 Først tenkte jeg at jeg skulle spise et eple. 

Da det ikke frista, delte jeg en avokado.

Noen dager er bare litt råtne....
.

Første skoledag

 .

Første skoledag en gang på 1970-tallet. Alle sto to og to, utenom hun som gjemte seg bak mora si.

Mange små mennesker har hatt sin aller første skoledag denne uka. Med ransler som er alt for store til små kropper, pennal som fortsatt er reine og ryddige, og matbokser som ennå ikke har rukket å lukte av alt for gamle brødskiver. Små toppmotiverte mennesker som gleder seg til å lære å lese og skrive.

Foreldrene sto ikke to og to, det var ikke så mange fedre som tok seg fri fra jobben.

Jeg husker leseboka fra førsteklasse kjempegodt. "Da klokka klang", med Fi-fi og Fo-fo. "Mor sa sel", "Far så sil", leste vi, og "Ola så same". Det var bare farger i den første delen av boka, den som presenterte bokstavene og de korte tekstene. Når vi hadde lært alle bokstavene og bygget dem sammen til ord, kunne vi lese, og da var det slutt på fargene. Da ble historiene mer alvorlige også, om gutter som slo seg når de sykla og måtte på sykehus.

Dette bildet var skyld i at mange av oss skrev sæu i flere år.

Vi lærte å lese. Vi lærte å lese selv om det tok slutt på fargeillustrasjonene. Alle i min klasse kunne lese, det vet jeg, for på den tida drev vi med høytlesing. Ikke alle leste bra, og noen grua seg sikkert veldig til det ble deres tur, men de kunne lese likevel. Jeg vet ikke helt hva som skjedde med leseopplæringa. Og jeg vet ikke helt hvor de var de som ikke kunne lese - jeg husker ei som begynte å grine når vi hadde prøveskole, hun dukka aldri opp i førsteklasse. Kanskje hun ikke lærte å lese heller, jeg vet ikke.
 

Noen ganger var det veldig synd på Fo-fo, som her, for eksempel.

Og jeg tenker at dette høres ut som en annen verden, et annet århundre, og det var det. Det var et annet årtusen, faktisk. Og jeg tenker ikke at alt var bedre før, det var det slettes ikke, mye var verre. Men kanskje, kanskje, at Fi-fi og Fo-fo ikke var så verst for små mennesker som skulle lære å lese.
.

Valdemars Slot

 .

På Tåsinge, utenfor Fyn, ligger Valdemars Slot. På området ligger også flere museer, bl.a. Jagt- og trofæmuseet og Museum for lystsejlads. Jeg tror det er helt sant når jeg sier at jeg aldri kommer til å oppsøke noen av de museene. Derimot kan jeg tenke meg å rusle rundt på området og gå på leketøysmuseet som også ligger der.

Da vi var der i sommer, var det på kveldstid, og alt var stengt. Men pent var det, i kveldssola. Bygningen her tror jeg er tepaviljongen, det så i alle fall sånn ut på kartet.
.

Gave fra katten

.

Den lå der, rett utafor døra, gaven. Katten var ikke der, men vi skal selvfølgelig takke veldig pent neste gang den kommer.

Vi er ikke helt sikre på hvilken av kattene vi skal takke, hun som bor her, eller han som forsøker å flytte inn. Vi mistenker at det er en smiskegave fra han som prøver å flytte inn, siden hun som bor her alltid pleier å spise hodet til byttet sitt før hun gir det til oss.

For sikkerhets skyld takker vi begge to, og forteller dem at de selvfølgelig er flinkest i hele verden.
.