.
Tidligere i dag hørte jeg at det kraslet i kjøkkenskuffen, og da jeg åpnet den satt det en søt, forskremt liten mus og kikket på meg med de søte museøynene sine. Med et tomt yoghurtbeger fanga jeg den, og bar den forsiktig ut. Jeg er ikke helt sikker på om det virkelig var en barmhjertighetshandling eller ikke, siden det både er hvitt og kaldt ute, men jeg orka ikke å bli musemorder sånn like oppunder jul.
Så, noen timer senere, åpnet jeg skuffen på nytt. Ny mus, og denne klarte jeg ikke å fange. Jeg, som egentlig liker dyr, liker ikke at de bor i min skuff, ikke før jul en gang liker jeg det. Skal de feire jul i mitt hus får de gjøre det inne i veggen, eller et annet sted som gjør at jeg ikke trenger å vite sikkert at de er der. Hadde de holdt seg inne i veggen, hadde de ikke opplevd at familien ble splittet opp like før jul, heller, men hadde kunnet leve i dekning en stund til, uten fare for utvisning.
Den eneste som ikke bryr seg om musene som piler rundt, er katten. Hun løfter ikke et øyelokk om der bråker aldri så mye i skuffen, hun som ellers er lynkjapp når ting som er mindre enn henne beveger seg. Kanskje hun er i julemodus, og innvilger juleamnesti til alle som søker dekning hos oss i år. Kanskje katten for en gangs skyld er den snilleste her.... Eller kanskje hun har tatt ferie og tenker at det er mye bedre å sove rundt i sengene enn å fange noe - hun har det godt, der hun ligger i varmen, gløtter opp av og til, før hun snur seg og sover videre.
.
