Kattehule

.

Pandapus har gode dager. I alle fall når det ikke regner. Hun ligger rundt omkring og hviler seg om dagen, flere steder i hagen vår er det kattegroper, der hun har ligget gresset flatt. Flere steder, der det er busker og kratt, lager hun seg små huler som hun ligger i når det blåser eller regner litt.


Hun kommer fram for å spise, strekke seg eller bli klødd. Så legger hun seg igjen. Det er gode dager for Pandapuser, og netter. Da er hun våken og rastløs og jakter på de som er mindre enn henne selv. Eller skraper på døra for å komme inn. Eller ut. Hun skraper i alle fall.
Og vi som lever med henne, tenker at det er godt at vi ikke har lært henne å ringe på døra...
.

Gull i hagen

.

OK, jeg sutrer over ugrass som vokser fortere enn lukehendene mine klarer å forholde seg til, og jeg banner over de ekle brune sneglene som sklir rundt på slimet sitt og spiser valmuesøstre. Og jeg synes det regner for mye, eller for lite, og at hage av og til er et ork.


Men så har vi de gode hagedagene, dagene fulle av sommerfugler og blomsterduft og katt som ruller i grusen. Og de veldig gode dagene, når man finner små skatter i hagen. Heldig er den som bor i skogkanten i en litt lurvete hage, med katt og sommerfugler og blomster som lukter seinsommer. Og kantarell. I hagen. Og snart i magen.
.

Mormor tør ikke fly

.


- Jeg skal aldri fly, sier mormor bestemt. -Den eneste grunnen til at jeg kunne komme til å havne i et fly var hvis jeg var døende og ute av stand til å bestemme over meg selv, fortsetter hun. Tanken på at min mormor ikke skal være i stand til å nekte å fly selv om hun skulle være døende, er litt fjern. Min mormor er en bitteliten gammel dame, men hun har mer stahet i seg enn de fleste. Jeg tenker at om mormor noen gang skal ombord i et fly må hun ikke bare være døende, hun må være bevisstløs også.

Min mormor er født i 1911. Hun er 98 1/2 år gammel, og ja, når man blir gammel nok begynner man å telle halve år igjen. Da mormor var jentunge på Notdodden så hun et fly, eller, som det het da, flymaskin, fly over der hun bodde. Det lyser fortsatt i øynene hennes når hun forteller hvor overrasket hun ble da noen fortalte henne at det var folk oppi der. Hun var nok litt eldre enn på bildet over, der hun er sammen med både storebroren og lillebroren sin. Det å se et fly den gangen gjorde et så stort inntrykk på mormor at dette er en historie hun forteller igjen og igjen - ikke bare fordi hun er gammel og forteller de samme tingene flere ganger, hun fortalte denne historien for 40 år siden også, og da var hun bare 58.

Hun vet ikke helt sikkert når episoden med flyet skjedde. Men hun vet at det var før 1920, for da flyttet hun fra Notodden. Og når vi husker på at dette var fra flymaskinenes barndom, er det lettere å forstå mormors motvilje mot å fly. Det må ha vært et skremmende og fascinerende syn, et fly med vinger i flere etasjer og en mann med skinnhjelm på inni. Brødrene Wrights første bemannede flytur var i 1903, og den første flyvningen i Europa ble gjennomført av Alberto Santos-Dumont den 23. oktober 1906 da han fløy 60 meter med maskinen 14 Bis.


Min mormor er egentlig en modig dame. Hun er ikke redd for å si det hun mener, og hun er sta og gjør som hun vil. Og hun skal aldri fly. Bare hvis hun er døende og noen andre bestemmer over henne. Hun har aldri, og skal aldri, ha på seg et par langbukser heller. Men det er en annen historie....

Bildene over:
- Mormor og brødrene hennes
- Brødrene Wrights flytur i 1903, hentet fra Wikipedia
.

Sommerfugldager

.

De gjentar seg hvert år, sommerfugldagene. Noen dager i august er verden full av sommerfugler, i alle fall min lille verden. I hundetall kommer de, og koser seg på den store sommerfuglbusken vår.


Når de ikke henger rundt på busken ligger de i grusen eller hviler seg på husveggen. Det hender vi må stoppe bilen og slippe ut sommerfugler som har kommet seg inn og som gjerne vil på bytur. Og vi må jage dem ut av huset, forsiktig, uten å skade de skjøre vingene. Og de dagene det er sommerfugldager må vi se hvor vi setter føttene.


Dronningkatten liker også sommerfugldager. Hun ligger under den største sommerfuglbusken, og av og til strekker hun ut en labb og fanger en sommerfugl, som hun så spiser med noe som ser ut til å være stort velbehag. Vi andre nøyer oss med å se på dem.

Og etter sommerfugldager kommer gresshoppenetter, med gresshoppespill overalt vi beveger oss. Katten liker gresshopper, hun også...
.