Katt med kontroll

.


"Nå kan vi aldri se på TV igjen", sa husets voksne sønn, "hvis ikke katten vil". I et anfall av kjedsomhet kasta nemlig katten seg rundt, grep tak i fjernkontrollen med potene sine, og rulla seg tilbake, og lå der med fjernkontrollen mellom potene.

Noen vil kanskje tenke at sønnen i huset enten er dum, snill eller redd for katten siden han sa det han sa, noe jeg som mor på det sterkeste vil avvise. Altså, jeg avviser det med dum - han er snill, og han er av og til redd for katten, med rette. Vi har rett og slett en skummel katt, ingen vil ta fra den katten noe den har bestemt seg for å eie og beskytte, når Diktatorpus bestemmer seg for å ligge et sted, ligger den der. Når den bestemmer seg for å ligge på noe, ligger den også der.

Vi innrømmer det, vi har skjemt henne bort, Katten over alle katter, og vi får som fortjent. Og fortjent kan være at vi ikke kan skifte TV-kanal når vi vil. Eller at noen av husets innbyggere har oppklorte hender "fordi pus liker å leke på den måten". Heldigvis for oss er hun ikke opptatt av å se på TV veldig ofte, og enda mer heldig for oss er at hun ikke kan ringe på døra - hun ville mest sannsynlig ringt på og løpt sin vei, ofte, og særlig om natta.
.

Montering av utstilling

.



I dag startet jeg å montere utstillingen jeg skal ha sammen med Elisabeth Skovli-Næss i Atelier Gyllenhammar. I morgen kommer Elisabeth med sine objekter, så da får vi se om de fungerer så godt sammen med damene mine som vi tror - dette er spennende og slitsomt....

.

Jeg venter på våren...

.


Jeg venter veldig på våren. Jeg venter på at fuglene skal flytte inn i fuglekassene, jeg venter på å drikke kaffe ute på trappa, jeg venter på krokus og snøklokker. Til og med brenneslen venter jeg på, for jeg liker å se på neslesommerfugler. Iberiasneglene venter jeg ikke på, men de kommer likevel.

Jeg er lei av snø. Jeg er lei av slaps. Jeg vil at det skal forsvinne fort, at sola skal komme og varme, og at slapseperioden skal gå over. Jeg venter på våren, og liker ikke at det sier schwupp schwupp når jeg går.

Jeg er ferdig med vinter for i år. Jeg blir trist av vinter. Jeg er lei grå snø. Jeg er lei av gul snø. Jeg venter på våren. Men ikke så mye at jeg spiser den gule snøen...
.

Jeg har fått en pris - og sender den videre

.

Jeg har fått en pris. Jeg har egentlig fått den to ganger, både for Tegneloggen min med dametegningene, og for denne bloggen her. Det følger oppgaver og ansvar med prisen, disse fem punktene skal følges:

1. Put a link on your blog from whom you got it
2. Give it to five new blogs
3. A link on your blog to those blogs you give it to
4. Give the blogs you give the award to, a note about the award
5. Five things you are addicted to


Jeg fikk denne prisen fra Jorunn. I begynnelsen handlet bloggen hennes bare om korpsgreier, og sånne ting som jeg virkelig ikke forstår noe av, jeg følte meg som en kikker når jeg leste det hun skrev, og storkoste meg, for damen skriver godt. Jeg la tidlig i år igjen denne kommentaren i bloggen hennes, og jeg står inne for hvert ord: For en som har et heller anstrengt forhold til korps, er det som å komme inn i en annen verden når jeg leser i bloggen din :-)
Akkurat den siste tida har det ikke vært så mye korps der, men jeg regner med at det vil ta seg opp etterhvert som vi nærmer oss 17. mai.

Så var det å sende den videre, denne prisen.

Den første jeg vil gi pris til, er Atelier Gyllenhammar. Den bloggen er ikke så veldig aktiv, rett og slett fordi hensikten først og fremst er å informere om hva som skjer nettopp i Atelier Gyllenhammar, som ligger på Kaldnes Brygge i Tønsberg. Jeg skal stille ut der om to uker, det er en av grunnene till at jeg er så opptatt av den bloggen akkurat nå.

Elisabeth, som jeg skal stille ut sammen med, har også en blogg. Hennes blogg heter Kunstfunn. Elisabeth jobber mye med objekter hun finner, og flere av arbeidene hennes finner man på bloggen, og forhåpentligvis vil det bli flere etterhvert.

Maria Mytterist har en blogg det er en fryd for øyet å følge med på - her er det utrolig mange flotte fotografier å se. Jeg har fulgt denne bloggen lenge, og synes fortsatt det er morsomt både å lese og å se.

Jeg liker ikke hunder. Ikke i det hele tatt. Likevel følger jeg en hundeblogg. Bloggen heter Dear Cita, og handler selvfølgelig om Cita. Den handler absolutt bare om Cita, faktisk, og det er det som fascinerer meg, ja, altså hundeeieren som er så sinnsykt gal etter hunden sin at hun bare må si det, igjen og igjen.

Den siste jeg vil gi pris til er Eplefrø. Hun går på sirkusskole, og skal bli klovn, kanskje. Hun blogger alt for sjelden, og jeg håper bloggen hennes bare er i vinterdvale, hun har nemlig ikke skrevet der siden oktober. Kanskje dette er en slags liten pille som kan motivere til en liten tekst.

Så var det fem ting jeg er avhengig av...
1. Kaffe - det første og det siste jeg inntar hver dag.
2. Ikke så alt for kompliserte tv-serier som finnes på dvd-bokser, sånn at sånne som meg kan se ting når resten av verden sover.
3. mp3-spilleren min, den er med overalt.
4. Esken min med tegnesaker - det deilige gråpapiret, saks, lim og fargeblyanter. Absolutt fargeblyanter.
5. De andre som lever i huset mitt, både mennesker og dyr. Men ikke insekter. I alle fall ikke gresshopper om høsten, men edderkoppene kan godt være her.

Da tror jeg at jeg har klart alle oppgavene, og stafettpinnen er herved sendt videre.
.