Et øyeblikk var verden rosa...

.




... i skrivende stund er det bare et kvarter siden at verden, i alle fall min lille verden, var helt rosa. Den var så rosa at min ellers ikke så veldig observante sønn kom og dro med seg mora si ut for å se. Det varte ikke lenge, nå er det ikke rosa ute lenger, nå er det rett før mørkt. Men et øyeblikk var verden rosa...
.

Engler

.

Her er årets engleproduksjon. Det vil si, de ble strikka og tova i fjor, i romjula. Jeg begynner ofte på julegreier i romjula, da har jeg god tid, og julestemning. Nå varer julestemninga sjelden lenge nok til at jeg får fullført prosjektene, så disse englene har ligget som slappe skall i en pose og sett ut som om de skulle bli noe helt annet enn engler fram til nå.

Nå er de ferdig monterte, de er sydd og stappet, og de har fått hver sin lille pose med tørkete bønner inne i seg, sånn at de kan stå støtt.
.

Sur Katt

.

Katt tramper når hun er sur. Andre katter beveger seg helt stille, og sniker seg innpå deg. Katt tramper, og ser på deg med et strengt blikk. Da hjelper ingenting. Jeg spør om hun vil ha mat. Hun stirrer. Jeg spør om hun vil bæres litt. Hun stirrer. Jeg spør om jeg skal klappe henne litt. Hun snur seg bort og tramper til døra. Katt masjerer når hun ikke får det som hun vil. I dag måtte hun flytte seg fra de reine klærne hun ville ligge på. Katt er sur. Når Katt er sur, går hun ofte ut. Hun går ikke langt, ikke lenger at vi ser henne fra døra, og fra minst et vindu. Hun ligger og stirrer og ser ut som en forærmet katt, en som ikke har fått vilja si.

Flaks for Katt at det var fint vær i dag - da var kunne hun ligge i solveggen og kikke stygt på alle som gikk forbi, helt uten å fryse.
.

Retrorangler

.


Egentlig lager jeg nisser. Det er bare det at jeg stakk meg i fingrene så mange ganger da jeg nålefiltet nisser sist, at jeg måtte ha en liten pause. Da passet det godt å ta fram heklenåla og hekle flere retro-rangler. Disse har jeg hatt flere av i såpebutikken min, men nå var det så få igjen at det var lurt å lage noen flere.

De er heklet av bomullsgarn, og de er inspirert av 70-tallet, både i farge og fasong, derav navnet retro-rangler. Inne i rangla er det en bjelle, hvis ikke hadde det jo ikke vært en rangle. Jeg har lært at en rangle ikke skal bjelle mer enn at når du slår deg i hodet med den skal lyden fortsatt være behagelig, hvis ikke er det alt for høyt for en baby. Så hver gang jeg har laget en rangle slår jeg meg i hodet med den, og håper at ingen ser meg....
.

Museflesk og sms

.

Jeg og den største ungen, Studentungen, har av og til litt sms-utvekslinger om litt uvanlige emner. Denne er fra et par uker tilbake.

Studentungen: Synes det er litt ekkelt at Bolla Pinnsvin har med seg museflesk på skolen...

Jeg: Det er jo bra og fornuftig med matpakke. Og det er sikkert lett å pakke inn...

Studentungen: Det er jeg forsåvidt enig i. Det jeg reagerte mest på, er at hun har med seg museflesk på en skole der det går flere forskjellige dyr. Det er jo litt slemt.

Jeg: Det er sikkert ikke mus igjen i november. De har blitt matpakke. Da gleder Bolla seg til lemenår.

Studentungen: Og annethver år er det sykt mange lemen på skolen. Neste år er det sykt mange begravelser.

Jeg: Og Bolla er sulten og mett annenhvert år. Hun er en jojo-slanker.

Studentungen: Huff. For en slem barnesang. Eller, så mye stygt vi klarer å legge i den...

Vi glemte visst å spørre hverandre hvordan det gikk sånn ellers...
.

Jeg lager nisser i november...

.

Jada, det er fortsatt noen uker igjen. Og nei, jeg har ikke blitt en av de tidlig julegale som drar fram pynten tidlig i november. Ikke skal jeg pynte huset mitt med lys, og ikke skal jeg sette opp plastreinsdyr i hagen.

Jeg skal bare lage noen nisser. I fjor solgte jeg flere av nissene mine, sånn at jeg ikke syntes at jeg hadde nok av dem selv, og da julekvelden kom på kjerringa, var det for seint å lage nye. Derfor lager jeg nisser nå. Og jeg selv om jeg nok kommer til å selge noen av dem fra såpebutikken min, skal jeg i alle fall beholde nok av dem til at jeg har en liten nisseflokk hos meg selv.

Nissene er nålefilta, og krever litt mer konsentrasjon enn jeg liker å gi. Jeg liker håndarbeid som ikke krever at hjernen er tilstede, sånn at jeg f.eks kan se på TV mens jeg holder på. Det kan jeg ikke når jeg filter. Eller, jeg kan, men da må jeg være villig til å blø, nålene man bruker er skarpe saker. Det er med på å begrense antall nisser jeg kommer til å produsere, men noen fler enn disse tre kommer det nok til å bli. Jeg må bare huske å kjøpe mer plaster...
.

Å se på trær...

.


Jeg liker å se på trær når jeg går tur. Jeg liker å se på krokete, rare trær som står der og ser ut som om de når som helst skal strekke ut armene sine og fange den som går forbi. Jeg liker å se på lange, tynne trær som bøyer seg i vinden, av og til ser det ut som om de gjør alt for å unngå å bli truffet av andre, de nærmest danser til siden når noe truer. Men de knekker ikke.

Jeg liker veldig godt å se på trær som har vokst sammen, som slynger seg i hverandre, og gir hverandre støtte. Jeg blir rolig av å se sånne trær, det går an, tenker jeg, det går an å være sammen med noen lenge, og fortsatt være sin helt egen.

Jeg liker å se trær det bor noen i, der ekorn løper opp og ned langs stammen, og der hakkespetten lager hull. Ekornføttene tipper jeg bare kiler litt langs stammen på en hyggelig måte, men det er sikkert ikke veldig deilig for treet at hakkespetten lager alle disse hullene, men så er det ikke sikkert at det er så deilig for hakkespetten heller, og på et litt masochistisk vis tenker jeg at de er til gjensidig nytte og glede for hverandre.

Det er fint å se gamle trær som har falt også, som er i ferd med å forsvinne. Nei, ikke forsvinne, bli noe annet, bli til skogbunn, og mens de blir det, er de hjem og hjemmested for fugler og småkryp.

Jeg liker å se på de bittesmå trærne i hagen min, de som har fått en slags små bur rundt seg sånn at naboens hunder eller barn ikke skal leke dem i stykker, de bittesmå trærne som blir pleiet av en optimist som en gang håper å ligge i en hengekøye der, mellom de små trærne som har blitt store.

Jeg liker å høre på løvet, enten fordi det rasler i vinden om sommeren, eller fordi jeg hører at det faller om høsten. Jeg liker å se de nakne trærne om høsten, se hvilke veier greinene strekker seg, og formene som dannes mellom dem. De ser ut som tegninger, og jeg vil ha dem med hjem.

Og av og til, når man ser nøye på trær, kan man se at de stirrer tilbake - det er øyne på stammene. Og jeg vet at ikke trær kan tenke, men jeg leker at de kan det, og jeg tenker litt på hva trærne tenker når de ser på oss som går forbi. Jeg er ikke overbevist om at de er fascinerte av hvor flotte vi er å følge med på...
.