Har du hørt historien om de tre små fisk....

... som endte sine dager i en ...eeh... såpehandlers disk.... Endelig har det vært noen dager med fint vær, og jeg har sittet inne og strikka, av alle ting. Typsik, når det fine været kom, det jeg trengte, og det hagen min trengte, da ble jeg syk. Så altså; jeg har strikka, hatt feber og kasta opp. I varierende rekkefølge. Og her er resultatet; dette er min tre små fisk. Strikka. Med bjelle i magen. Ranglefisker, friske, som snart skal flytte til såpebutikken.

Et ukjent dyr i hagen...

Nei, jeg har ikke oppdaget en ny art, men jeg har besøk i hagen i dag, av et dyr som ikke har vært her før, ikke som jeg har lagt merke til, i alle fall. Dyret kan minne om et slags kjempeekorn, brunt, slank, lang. Lang hale, som ikke er buskete. Den er rask, og hopper og spretter rundt, og den løper kjempefort. Den har korte bein. Den liker plommer. Kjempegodt, ser det ut til, den kommer løpende fram, spiser eller henter plomme, trekker seg tilbake, kommer fram igjen. Den er forresten hvit under halsen. Jeg vet ikke hva slags dyr det er. Den er morsom å se på, men jeg vet ikke om det er en jeg skal si velkommen til eller ikke. Den ser liksom ikke akkurat snill ut. Nå er det jo ikke sikkert den har tenkt å bosette seg her heller, så det går jo an å bruke dagen på å følge med på det rare, brune dyret fra vinduet.

Om Katt fikk bestemme....

Min katt er en bestemt dame. Tidligere har jeg sagt at dersom hun hadde vært menneske, hadde jeg helt sikkert ikke likt henne. Ikke fordi hun er en bestemt dame, jeg liker bestemte damer, men fordi jeg tror at hennes meninger omsatt til menneskeverdenen ville vært ganske uspiselige.

Katt driver en grensekontroll av sin hage som er særdeles streng - vi har sett henne gå mot reven for å jage ham, og ja, han snudde, ingen fornuftig rev vil møte en frisk voksen kattedame til duell, det vil garantert føre til skader. Naboens pus sniker seg langs vår eiendom og håper at Katt ikke får øye på ham, hun aksepterer såvidt at han går langs veien, men tar han et skritt inn i hennes hage er hun etter ham med en gang. OK, hun er litt redd for naboens store hunder, hun er jo ikke dum heller, men hun sitter gjerne og gjesper rett utenfor hundegården når de er plassert i "buret" sitt. Hadde det vært opp til henne, hadde alt hundehold mest sannsynlig vært forbudt.

Katt misliker alt som er mindre enn henne selv. Eller, det er vel ikke helt sant. Hun jakter på det som er mindre enn henne selv, og hun spiser det gjerne. Hun viser ikke mye omsorg for den som er liten og skadet, og det er ikke utenkelig at den ble skadet av henne. Mangfold for Katt betyr flere små dyr å velge i, altså en større meny.

Katt går til krig for bagateller. Særlig er det andre og mindre dyr som får unngjelde, men også den som setter seg i hennes stol, eller ikke er rask nok med matingen, får kjenne hennes vrede. Hun går ikke stille fram i verden, mens andre katter lister seg rundt på potene sine, tramper Katt i trappa og markerer at hun, o store Katt, er hjemme.

Selvfølgelig kan Katt åpne dører, hun finner seg ikke å bli stengt ute fra noen rom i sitt eget hus, og hvis hun for eksempel vil inn på noens soverom om natta for å trampe på hodene deres, gjør hun selvfølgelig det. (Hun har ikke lært seg låser enda, såvidt vi vet, men i det øyeblikket hun gjør det, regner vi med å måtte forhandle for å komme inn).

Katt liker ikke mennesker så veldig godt heller. OK, vi er gode å ha hvis det klør eller hun er sulten, men for henne er vi utskiftbare "skaffere" som står til tjeneste for Hennes Kongelige Høyhet Katt. Jeg mistenker at dersom hun finner noen med bedre mat, vil hun forlate oss øyeblikkelig.

Katt furter når hun ikke får det som hun vil. Lenge. En stund prøvde vi å få ungene til å ikke gi henne mat hver gang hun gav tegn om at det var det hun ville. Men, som ungene sa, "hun følger etter oss og ser på oss til vi gir henne det hun vil ha, det er skummelt".

Om Katt fikk bestemme, hadde hun innført diktatur. Hun hadde selvsagt vært diktatoren, og alle som kunne gjort noe for henne, hadde fått viktige posisjoner. Helt til de ikke var nødvendige lenger - da hadde de blitt spist.

Hvis Katt fikk bestemme, hadde jeg vært redd hele tida. Og jeg er innmari glad for at katter ikke har stemmerett....

Sneglerangler

Kanskje det kan være en form for terapi for nevenyttige damer, å lage modeller av ting man ikke liker. Jeg har i alle fall heklet snegler, og jeg synes ikke de er ekle i det hele tatt. Nå er riktignok ikke mine heklesnegler brune og slimete, de spiser ikke blomster, de tar seg ikke fram i verden ved å skli på slim, og de har hus på ryggen... De er ganske søte, og inne i huset er det en liten bjelle, som gjør at det rangler når man f. eks. rister på dem, eller slår seg i hodet med dem, som små mennesker ofte gjør. Disse ranglene har jeg tenkt at skal flytte inn i såpebutikken min, så kan de kanskje blir gaver til noen små mennesker til jul.

Jeg trenger sommer nå!

I dag har det vært sommer hos meg, det har vært sol og varme, og det har vært deilig å være ute. Likevel, det er definitivt snart høst. Når floksen blomstrer hos meg, vet jeg at høsten nærmer seg ubønnhørlig. Vanligvis er det helt greit, men i år er jeg liksom ikke helt ferdig med sommeren. Jeg har ikke blitt lei av hagearbeid, jeg har blitt lei av regn og mangelen på hagearbeid, men jeg har ikke irritert meg over jord under neglene, og jeg har bare slitt ut et par hagehansker. Så nå løper jeg ut og graver litt de dagene det er fint vær, jeg flytter en og annen plante, luker litt, og dekker med bark der jeg har luka ferdig for sesongen. Jeg har ikke sittet nok under et tre med en bok, og jeg har ikke brukt min nyinnkjøpte vepsefelle en eneste gang. Jeg har ikke plukket sneglehus og glasskår i vannkanten, eller små rustne spiker jeg tenker at jeg kan bruke i en installasjon når det blir høst. Jeg trenger sommer nå! Jeg har fortsatt over en uke ferie igjen, og jeg trenger en kompakt-sommer som gjør at jeg kan gå høsten i møte litt mer fornøyd. Jeg trenger lyse, varme dager, og jeg trenger andre blomster enn floks - jeg trenger noe som ikke minner om høst. I morgen skal jeg ut og leite etter små blomster som blomstrer for andre gang, de som ikke vet at det er høst snart. Så kan vi late som om det fortsatt er sommer. Sammen, med en bok under et tre...

Rådyrfyll

Jeg deler hage med flere rådyr - det var litt irriterende i de åra jeg fortsatt hadde et håp om å ha tulipanbed om våren, men etter at jeg gav opp det prosjektet er det plass til både rådyrene og oss som ellers bor her. Ja, de napper litt i bedene, men det er det verdt - til gjengjeld får vi følge med på kalvene som vokser opp. Akkurat nå går det ofte en enslig bukk forbi, han har bare et horn, så vi har vår helt egne enhjørning. Vanligvis er rådyra ganske sky - de vil helst være i fred, og går når vi kommer for nærme, men i dag har vi hatt besøk av to voksne rådyr som ikke var så veldig redde. Den ene sjangla ganske lenge rundt under det store bjørketreet, mens kameraten stod ved siden av og kom med masse rådyrlyder - det hørtes mest ut som en slags hes bjeffing. Etter en lang stund gikk de sakte, sakte inn i skogen. Og der ligger de nok nå, tenker jeg, og sover ut rusen. De hadde nemlig vært på fest under plommetreet, og spist masse gjærede nedfallsplommer. Og jeg erfarte at fulle rådyr oppfører seg omtrent som fulle mennesker: de sjangler, bråker og vet ikke helt når det er på tide å gå hjem... Og nå er klokka så mye at det nærmer seg vel tida for at de neste dyra skal rykke inn i hagen min; jeg lurer på om det blir grevling-fest til natta.....

Bortskjemt Katt

Katt var alene hjemme i sommer mens familien var på ferie. Hun led ingen nød, hun kunne gå ut og inn som hun ville, og hun ble matet hver dag. Jeg antar at den noe sære katten likte det veldig godt, det å ha huset for seg selv, og det å kunne sove i akkurat den senga hun hadde lyst til å sove i. Katt var bortskjemt fra før, og i løpet av ferien fikk hun noen nye uvaner. Hun insisterer på at tørrforet hun spiser skal komme ut av gul eske, ikke fra grønn pose. Hun har alltid likt tørrforet fra den grønne posen før, så jeg innbiller meg at Katt driver med en maktdemonstrasjon når hun setter seg ned og bare kikker på tørrforet hun får i skåla si. Hun rører det ikke, hvis hun ikke hører raslinga i den gule boksen når vi fyller skåla. Nå er ikke katten klokest i verden, for hun ser ikke ut til å merke at det er akkurat den samme maten, fylt fra grønn pose til gul boks. Eller kanskje hun merker det, og triumferer ved tanken på hva hun får de dumme menneskene i huset til å gjøre. Jeg føler meg i alle fall ganske teit, voksen dame som står og fyller kattemat fra en beholder til en annen. Og jeg tenker at hvis Katt hadde vært et menneske, hadde jeg ikke likt henne noe særlig....

Kryss i taket

Hvis jeg legger hodet bakover og ser opp i taket, kan jeg se et blyanttegnet kryss. Ved siden av krysset står det skrevet med den ikke så veldig pene håndskriften til 17-åringen i huset: mamma la seg tidligere enn oss. Han har ikke skrevet dato, men jeg husker at jeg la meg før midnatt i juni en gang, jeg var syk og sliten. Ellers kan jeg ikke huske når jeg sist la meg før de andre i huset. Og jeg tenker at det er ikke så verst å være søvnløs når man oppdager sånne små ting, som krysset i taket. Og jeg tenker at jeg lever i en morsom og rar familie som gjør sånne ting, og jeg gleder meg til at sønnen min rydder gulvet sitt så mye at det blir plass til å sette et kryss der. For det skal jeg gjøre. Med sprittusj.

Små bamser

Jeg har hekla mange dyr i sommer, blant annet små snille bamser. De bor i den lille såpebutikken min, "Skum - såper og sånn", og kommer inn under kategorien ...og sånn. I bakgrunnen skimtes grisefingerdukker, de er strikka, og alle har navn på merkelappen sin.

En fin dag å være Katt

Den lunefulle katten har hatt en god dag. Hun var litt fornærmet da hun måtte være inne da naboen kom med den store korninnhøstningsmaskinen på jordet, men etterpå har hun bare vært fornøyd. For når bonden høster korn, høster Katt mus. Hun sitter der, på jordet, time etter time, og kaster seg fram fra tid til annen og fanger en gnager som fram til nå har vært skjult av det høye kornet. Hun kommer til å sitte der i dagesvis, Katt er en utholdende dame når hun vil, og når musene bare er å plukke, vil hun. Noen ganger tar hun med seg byttet hjem for å vise det fram, og få høre hvor flink Katt hun er. Om hun er veldig sulten, hender det hun spiser ofrene sine, men hun lar alltid halene ligge igjen, sånn at vi kan se hvor mange hun har fanget. I den perioden hun hadde vann- og matskål ute, la hun musene der, litt manerer har hun tross alt. Og vi forteller henne at hun er den flinkeste Katt i hele verden - hun svarer med å male og komme med godlyder. Det er godt å være menneskene til Katt når de høster kornet. Det er slitsomt, og godt, å være Katt, derfor må hun hvile innimellom, som nå, i en kurv med usorterte klær fra tørkestativet....

Søt og snill snegle

Jeg har definitivt satt personlig rekord i hekling i sommer. De siste medlemmene i serien "En liten venn" er snegler. Siden jeg har hatt et heller anstrengt, ampert og voldelig forhold til snegler i hele sommer, var det godt å få noen søte og hyggelige snegler å forholde seg til. Sneglene jeg har laget har flyttet inn på "Skum - såper og sånn", der de har selskap med ganske mange andre dyr. Det beste er kan hende at de ikke spiser av plantene mine, eller etterlater seg seige slimspor.