onsdag 31. oktober 2007

Støv suger. Støvsuger.

Jeg forholder meg ikke til støvsugere. Jeg kan telle på en hånd de gangene jeg støvsuger i løpet av et år, jeg har en anelse om, men er ikke helt sikker på, hvor støvsugeren står i mitt hus, eller om den i det hele tatt har en fast plass. Jeg vet at vi har en støvsuger, og at den er blå. Jeg vet ikke om det er en bra støvsuger eller en dårlig støvsuger, jeg antar at den er helt vanlig, men jeg har ikke noe forhold til den. Jeg hater ikke støvsugeren, men den er heller ikke vennen min, vårt forhold er nærmest ikke-eksisterende, og de få gangene vi har noe med hverandre å gjøre, gjør vi det så fort vi kan.

I går måtte jeg forholde meg til en støvsuger, mitt arbeidsrom på skolen hadde ryddeuke, og jeg sa at jeg kunne støvsuge. Støvsugeren vi har på skolen er rød, men bortsett fra det er den ganske lik den vi har hjemme. Det var bare det at den sugde ikke støv - jeg og støvsugeren flyttet oss over gulvet, men støvet rørte seg ikke. Et klokt hode sa at den sikkert var full. OK - akkurat da var det litt pinlig å være dame på over førti som aldri har åpnet en støvsuger. Men med god hjelp lot maskinen seg åpne - den hadde faktisk to rom, et til ekstrautsyr jeg ikke ante at fantes, og enda mindre hva det skal brukes til, og et med en veldig full støvsugerpose. Siden det var tomt for støvsugerposer, kan jeg ikke skryte av å ha skifta pose i en støvsuger, men jeg har åpna og lukket en støvsuger. Og jeg har funnet et voksent menneske til som aldri hadde åpna en støvsuger, og som tilfeldigvis også går på min skole. Jeg tror noen av de andre elevene var litt sjokkerte over at det fantes to av oss på samme sted. Men nå er det altså to færre voksne damer som aldri har åpna en støvsuger i verden enn det det var i går. Vi har riktignok ikke skifta støvsugerpose enda, men det kommer, det kommer. Kanskje.

Bildet viser forresten en støvsuger jeg har et forhold til. Dette kunstverket hang på høstutstillingen 2007, og er laget av Michael Johansson. Han er en kunstner det er vært å se nærmere på - jeg synes han er en spennende samtidskunstner med spennende objekter.

tirsdag 30. oktober 2007

Nå har vi vaska gølvet....


Jeg er en dame med to tommeltotter. Jeg kjenner folk som sier at de har ti tommeltotter, de er klønete. Jeg har to tommeltotter, en på hver hånd. Med hendene mine kan jeg strikke, hekle, brodere, tre perler på en snor, skrive pent, og mange andre finmotoriske ting.

Jeg har to tommeltotter. Likevel har jeg tilbrakt flere timer på kjøkkenet mitt og skrapet opp stivnet såpemasse fra gulvet. Jeg skulle bare smelte litt såpe - en liter bare - og det er så lett at selv verdens mest klønete onkel kan klare det. Men ikke jeg. Ikke i dag. Jeg rakk å helle den varme såpemassen i form før fingrene mine ble til tommeltotter, alle sammen. Eller, det var vel heller det at hendene mine ble til en slags fingerløse votter, og hele greia gikk i gulvet.

En liter såpemasse sprer seg godt på et kjøkken. Derfor har jeg skrapet og skrapet, etter at det endelig stivna. Å begynne å vaske på det uten å skrape først ville vært en håpløs oppgave - selv etter å ha skrapet bort det meste, blir kjøkkengulvet mitt sleipt, skummende og såpeglatt i kontakt med vann. Min eneste trøst er at det ikke gjør noe at jeg har vottehender når jeg vasker, man trenger nemlig ikke finmotorikk for å vri opp en klut. Og så er det heldivis ikke så veldig ofte jeg bruker tida på å vaske bort såpe...

mandag 29. oktober 2007

Just another manic monday...


"Det er haust. Det ruskar ute". Jeg husker ikke hvordan diktet fortsetter, men det er ikke så viktig heller akkurat nå. Det er haust, og det ruskar ute. Og det er mandag. Det er mandag, og jeg har litt for mange ting jeg skulle ha gjort i dag. Jeg har lerreter som ligger til tørk utover gulvet, jeg har såpe som skal skjæres opp bare den stivner, jeg har en brosjyre som skal lages, fotografier som skal organiseres før de skal trykkes....

Og jeg har en katt som ikke bryr seg om noe annet enn seg selv. Hun ligger i senga og sover, og kikker opp innimellom, vasker seg litt og sover videre. Av og til står hun opp, hun spiser litt og sitter i vinduskarmen og kikker ut på høsten. Så legger hun seg igjen. Og jeg tenker at i dag er det deilig å være innekatt, uten andre oppgaver enn å pusse litt på pelsen av og til....

søndag 21. oktober 2007

Sløv søndag...


Ofte synes jeg at søndag er en dag med mange må-ting. I dag har jeg ingen må-ting, jeg kan bare gjøre det jeg har lyst til. Så i dag tilbringer jeg dagen på arbeidsrommet mitt, sammen med maling, lerret og "Modest Mouse". Ingen skolerelaterte bilder, bare lek med farger, og det kjennes godt ut.

To søte jenter fra TV-aksjonen har vært her - det kjennes også godt ut. Godt å se at ungdommer gidder å bruke noen timer en søndag på å gjøre noe for andre. Og hvis dette er en vanlig tv-aksjonssøndag hjemme hos meg, kommer jeg til å ringe givertelefonen om en stund, når jeg bare har tenkt litt mer på at jeg sikkert ikke gav nok. Og det gjør vi jo sjelden, gir nok, mener jeg.

Ellers var jeg på en veldig hyggelig og liten intimkonsert i går, der "Melodar" spilte. Jeg har hørt dem før, på Promenaden. Den gangen var det mye støy i lokalet, og musikken kom ikke fram. Nå var det et interessert publikum som hørte på musikken - og dette var noe helt annet - og jeg gleder meg allerede til neste gang.

Men i dag har jeg en sløv søndag. Det er bare meg, lerretet mitt og "Modest Mouse"....

fredag 5. oktober 2007

Se, det var en ekte prinsesse - "Princess Leah" i Sandefjord


Jeg pleier å overse prinsesser. Jeg pleier ikke å like prinsesser. Jeg pleier i hvert fall ikke å skrive om prinsesser. I dag gjør jeg et unntak. I går så, og ikke minst hørte, jeg "Princess Leah" i Verdensteateret i Sandefjord, der de spilte på ungdomskonserten til Oktoberblues. Nå liker jeg prinsesser. Ikke sånne som sutrer om de skulle komme til å sovne på ei ert, men sånne som spiller rå punk/rock som voksne damer liker å høre på, selv om de helt sikkert ikke er hovedmålgruppa. Dette vil jeg ha mer av. Mye mer.

torsdag 4. oktober 2007

Oktoberblues


Det er oktober, og den årlige! Oktoberbluesfestivalen arranges i Sandefjord. De som kjenner meg, vet at blues egentlig ikke er helt min greie, men her er det ting jeg har lyst til å få med meg. I kveld er det en ungdomskonsert som jeg tror blir bra, og ellers finner man informasjon om de ulike arrangementene på Oktoberblues' egne sider.

tirsdag 2. oktober 2007

Storm i juni


Dette var planlagt å bli Irene Nemirovskys hovedverk, et romanepos bestående av fire eller fem deler krigshistorie. Hun rakk å bli ferdig med de to første bøkene, før hun ble deportert til Auschwitz i 1942, der hun ble myrdet av nazistene. Originalmanuset ble ikke utgitt i Frankrike før i 2004, og Storm i juni består av to deler; "Storm i juni" og "Dolce".
Den første delen handler om tyskernes inntog i Frankrike, og flukten fra Paris. Del to foregår i en landsby der en del tyske soldater er stasjonert. Handlingen her går fram til Tyskland erklærer Sovjet krig, og de tyske soldatene flyttes til østfronten.
"Storm i juni" er en annerledes krigsroman. Personene blir skildret av en forfatter som helt klart klarer å fange ulike mennesketyper. Det er leit å lese siste setning og samtidig kjenne forfatterens skjebne, her skulle det kommet mer.
Boka inneholder også fortellingen om Irene Nemirovskys liv, noe som også er fascinerende lesning. Og det er interessant å lese om hennes notater rundt verket, og få et lite innblikk i hvordan hun jobbet.
Dette er en perle av en bok, en bok man er fristet til å si veldig mye om, men som nok aller helst bare bør finne en leser, uten at man sier så veldig mye om den - det kan lett bli mange unødvendige og store ord om en bok som utmerket godt klarer å si noe til de fleste lesere helt av seg selv.